REDNINGSHUNDEN ISI

Kjekk dag i Ølbergskogen

2012-01-28T20:18:00.000+01:00

Lørdag var vi 4 stk som trente på et nytt sted, Ølbergskogen i Sola. Det er et lite område, så det blir korte økter og momenttrening - men DET er ikke å forakte :-) Vi kan heller ikke være for mange her. Maks 6- 8 stk vil jeg tro, og at vi da kan fordele oss på begge sider av asfaltveien, feks at noen trener overvær og andre spormomenter/melding og så ev bytte side etter lunsj. På den siden vi var, var det liter folk ute. 2-3 ganger så vi folk som gikk "runden" og hvis hundene er i søk med god/rett vind kan de lett få ferten av turfolk tvers over området, men vi har god oversikt så HF eller figuranter oppdager ganske greit at det er folk i området, slik at man ev kan avvente videre søk. Men, som sagt, det var ikke mange som gikk på "vår" side.

Området er helt flatt... og det er flere brakker/uthus som man kan gjemme seg i og det er artig!
Men vær obs på at det finns bunkers der hundene kan dette ned. På den siden vi var i dag, var det ikke så langt ned, ca 1,5 m, men det var også to "broer" helt i ytterkant mot venstre når vi står ved bilene og ser inn mot skogen. Der var det høyt ned. Sylvelin (eller Sibbe) oppdaget også to hull i gjerdet helt i øverste kant.
Og over asfaltveien er det flere høye bunkersere med gress over som er farlige/høye. Det er den siden der det er opparbeidet en parkeringsplass. Her egner det seg best til korte spor og kontrollerte søk/funn/melding ol. Les mer i et tidligere blogginnlegg.

Her parkerte vi:

Første økta fikk Isi 3 figuranter og en sekk. Etter få meter fikk hun ferten av Morten som var inne det første uthuset. Hun for inni og tok en runde og kom ut med melding. Hun hadde ikke vært helt oppe hos ham, for han lå oppå noen høye vedpaller.

Her kommer Isi i full fart med melding:

Isi sjekker, noen her?

Neste funn var sekken. Da var vi kommet så langt at jeg trodde vi var gått forbi Sylvelin. Men det var vi ikke for hun satt i et uthus tvers overfor sekken og Isi slo på ferten av henne da vi passerte åpningen. Fin melding selv om jeg var like ved :-)

Videre mot siste figurant og her var figuranten inni et uthus som hadde åpningen andre veien, altså ikke mot oss. Men ferten bar tydelig tvers gjennom bygget og ut på baksiden for Isi slo på god avstand og løp bort til kortveggen. Der var det ingen... så hun løp rundt, og det var et stykke (det var et langt bygg). Hun fant døra på baksiden og etter litt kom hun tilbake med melding. Helen lå også oppå vedpaller så hun kom ikke helt inntil, men Helen kom ned så hun fikk belønnet henne. Artig med sånne momenter!

Helen belønner:

2 økta ville jeg at Isi skulle ha tilgjengelige figuranter og at hun skulle gå rett i lek. Dette for å forebygge avstandsmelding, som det jo blir når fig er utilgjengelige. Når jeg nå etterpå fikk tenkt meg om, burde jeg hatt første økt med rett i lek/tilgjengelige figuranter og siste økta med melding.
Det var nå to figuranter, begge i uthus. Første figurant slo hun fint på da hun var ute i terrenget. Løp fint rundt bygget for å lete etter døra (eller rettere sagt figuranten..) og fikk direkte belønning for ikke å ta bittet f.eks på utsiden der hun tydelig kjente fert (noe Isi lett kan gjøre hvis jeg lar henne få for mange slike utilgjengelige figuranter...).

Her inn forsvant Isi...

Neste figurant lå i samme uthus som sist økt, men denne gangen på gulvet pga direkte belønning. Nå var vinden spaknet/snudd, så jeg måtte sende Isi inn i skogen på motsatt side enn forrige gang. Der fikk hun ferten og løp til inngangen. Der sklei hun på isen og da hun reiste seg opp, så hun Sylvelin og da meldte hun... Greit nok, selv om jeg ønsket henne helt inntil og at hun dermed fikk belønning.

Sibbe fant Helen inni her:

Helt til slutt gikk vi et spor som ble lagt i pausen. Det la jeg på andre siden av asfaltveien (der det er opparbeidet en parkeringsplass). Her er det flere turfolk ute og sporet gikk over/langs grusveier/stier og inni skogen. La opp til flere slike krysninger/langs stier/veier og det ble 4-5 slike.
Jeg gikk med Isi i bånd og hun fant sporet da vi gikk ut fra grusen og mot sløyfa. Ville ikke ta oppsøk her, men satte henne direkte på sporet ved sløyfa. Det er mye folk/tråkk her så da kunne hun ha tatt et annet spor enn mitt... Da hun fant sporet var hun i kortlina og da hun måtte vente, slik at jeg fikk på sporlina, holdt hun på å gå "bananas"... Tydeligvis lenge siden hun har fått jobbe ja... Sporet gikk veldig bra. Hun fant igjen sporet ved alle grusvei/stikrysninger. Jeg lar henne jobbe i fri line her og det funker fint for oss. Da kan jeg stå rolig og la henne finne utgangen. Hvis jeg starter å følge etter for raskt, kan jeg risikere at vi beveger oss lengre vekk fra sporet... for det er jo ikke sikkert at snuten ned betyr at det er mitt spor hun har funnet. De må jo også ha snuten nedi mens de søket ETTER sporet også, etter et sportap (som jeg la opp til her...). Hvis det ser ut som om hun har funnet spor, roper jeg på henne og går hun ut igjen dit hun var, er sjansen stor for at det er der sporet er. Er det bare oppsøk/annet spor, vil hun ikke gå ut der igjen. Dette har jeg sjekket mange ganger når jeg går egne spor og det stemmer hver gang.
Så også i dag. Da hun sjekket rundt et sted jeg visste jeg ikke hadde gått, ropte jeg på henne og hun gikk ikke tilbake dit. Da hun fant sporet igjen latet jeg som om jeg ikke visste det... (og det må man jo gjøre når man går egne spor - man må oppføre seg som man ville gjort hvis det var ukjent, det er ivertfall min mening!). Og denne gangen gikk hun tilbake til der sporet var. Og timingen var perfekt. Slutten fant hun etter kun 20 meter. Så det ble perfekt!!! Hundene må lære at det å bli ropt av sporet - IKKE betyr at det var feil... Jeg gir godbit når hun kommer til meg og når jeg begynte med dette visste jeg hvor gjenstander/slutten lå og kunne rope henne av rett før belønningen kom. Dette har funket veldig bra for oss og gir meg en ekstra sikkerhet ift retning på sporet og når jeg skal følge etter eller ikke.

Back in bisniss..

2012-01-26T22:43:00.001+01:00

Endelig fikk jeg tid til NRH trening igjen. Flyttingen tok sin tid... men nå er det meste på plass, så jeg har tid og overskudd til å trene Isi igjen :-))

Onsdag kveld møttes vi på Sviland i sterk kuling (sikkert storm i kasta...). Brrr... kaldt var det ivertfall, men en klar og fin kveld ellers. Vi delte oss opp og da det ble min tur var Ola og Oddvar gått for å gjemme seg.

Ruta var oppover den ytre grusveien, selv om planen egentlig var å være i sandtaket og søke overvær. Men det var spinnglatt der nede så det tok vi ikke sjansen på. Isen har lagt seg de fleste steder, men inni skogen og i "snøen" på grusveien gikk det ok, men jeg hadde på brodder, for det var mye is under "snøen".

Isi hadde ikke løpt mange metrene før hun fòr utover i terrenget. Holdt på litt rundt omkring før hun fikk lokalisert figurant Oddvar. Fin melding og så belønning i godbit"posen"... tørka lever faller fremdeles i smak (surprise!!...).

Vi forsatte oppover grusveien og jeg sendte henne på et og annet slag også, bl.a der hun viste noe interesse utover, jeg visste ikke hvor figurantene var gjemt.
Vi hadde gått nesten helt rundt, da jeg ser hun stopper helt i kanten av grusveien. Så kommer hun inn, med melding..!!!??!! Ola var da vel ikke der...såvidt vi kunne se. Så jeg regnet med at det kunne være melding på sporet som Ola hadde lagt oppi her. Da jeg slapp Isi løs igjen, fòr hun opp dit og nå kom hun draendes med noe tilbake. Det var et tørkle, som viste seg å være Ola`s sporstart. Flinka jentå, hun meldte først på det, men da jeg ikke skjønte poenget, så hentet hun det hun hadde funnet :-)

Jeg belønte henne selvsagt da, og så fortsatte vi. Kort tid etter fyker hun utover på høyresiden og Ola er funnet. Melding og kjekk belønning etterpå.Godt å være igang med treningen igjen gitt... det har vært pause siden midten av november, bortsett fra noen spor som jeg har gått ut selv.

En deilig romjulstur

2011-12-31T17:37:00.001+01:00

Gro og meg planla langtur den eneste dagen i romjula uten regn/stormvær.... Og for et nydelig vær det ble.
Turen gikk til Høgjæren og planen var å gå innover til den nedlagte gården Låglia. Vi parkerte ved Sikvaland, en liten parkeringslomme langs veien og startet turen.

Et nydelig vær:

Et oversiktskart:

Først innover en grusvei:

Første utfordring, vannet stod godt over "broa" her ved Nipetjørna:

Upps... går dette bra?

Det gikk greit, på et vis:

Over på andre siden var det greit å gå:

Vi skal over de bakerste fjella der:

Men dette ser ikke bra ut. Elva går langt ut over sine bredder...

Vi kom oss bort til gjerdeklyveren, men på andre siden så det enda verre ut...

Vi innså til slutt at vi ville bli våte hvis vi skulle prøve å komme over, og det fristet ikke særlig

Så derfor gikk vi en annen runde oppi fjella her. Fint det og, men litt surt å ikke nå målet...

Først opp i sola litt:

Flott her oppe:

Pause

Vi traff noen nysgjerrige sauer, ein heile haug faktisk, stimlet sammen da vi kom:

En grusvei traff vi på langt inne på heia.

Den gikk utover mot veien og vi gikk på den et stykke:

Så gikk vi av grusveien og tilbake mot den store elva,

fra denne høyden så vi hvor stor den var blitt:

Så var det siste utfordring... Det var verre å se steinene nå siden sola var borte herfra.

Fikk en kjekk liten filmsnutt fra Gro`s ferd over elva:

Nesten nede ved bilene. Mørket kom snikende når sola forsvant bak toppene:

Utsikt mot veien:

Her var det blikk stille:

Nydelig avslutning på turen:

Nå på årets siste dag er det tid til å takke alle for året som er gått og for alle gode treninger, turer og aktiviteter i NRH sammenheng. Det har vært et begivenhetsrikt år!!!

Ønsker alle venner og bekjente et riktig godt nytt år!

Julen 2011

2011-12-28T16:23:00.000+01:00

Jula i år ble ivertfall annerledes, rent værmessig, enn de to forrige åra. Her har vi hatt mange plussgrader og null snø... masse regn og endel vind, dog ikke så mye som lengre nord, heldigvis.

Den snøen vi hadde før jul kom rundt 20 desember og forsvant 2 dager etterpå.

Gikk tur forbi det nye huset mitt oppå haugen her.

Det nye gjerdet ble fint. Glede meg te å flytte inn her 10 januar:

Snø på Forus før jul

Isi fanger snøballer:

Gal hund...?

Vi har vært i flere koselige juleselskaper og spist mye god mat. Isi har lekt med familiens andre hunder, boxeren Safi og goldenen Maja.

Julaften, ribbe med tilbehør:

Isi fikk noen presanger fra de andre hundene:

Kjekkest med andre sine leker:

2 juledag feirtes på Hestnes hos mine foreldre:

Isi hjelper nissen med å finne hundepresangene... :

Jeg har ikke vært på trening på en god stund. Men i jula fikk Isi to spor ivertfall. La de bare ut her hjemme, oppi luftehaugen "vår". Det ene ble tatt 1 juledag i et forrykende regnvær.... Det var blitt ca 4 timer gammelt og var ca 5-600 m. Jeg glemte å gå ned i bilen og hente sporlina... så jeg brukte bare flexilina som jeg pleier å bruke på tur her som hun må gå i bånd. Det var ikke særlig lurt...
Samtidig så så jeg at Isi, før vi startet var helt i turmodus, ikke i spormodus. Her hadde hun overhodet ingen indikasjoner på at vi skulle gå spor. Vi var der vi pleier å gå tur, ingen sporline og kun den vanlige turselen var på. Da jeg sa "søk spor" tittet hun på meg, liksom litt sånn: "Hæ...."???
Men i og med at sporet var såpass ferskt så fikk hun nok ferten av det her og da skjønte hun hva det var hun skulle gjøre - full fart og jeg flaksende bak, i flexilina... sikkert et rart syn...
Sporet krysset endel stier og gikk oppom noen rasteplasser med bord osv, men tror ikke noen hadde rastet her denne ufyselige dagen... Isi for ivertfall rett forbi uten å sjekke hverken bord eller benker (og hun pleier ivertfall sjekke om det kan være noen smuler under (eller oppå) bordet.
På vei tilbake gikk jeg opp på neste haug og la et spor som skulle få ligge til dagen etterpå.

2 juledag og før selskapelighetene startet fikk Isi gå sporet. Det hadde nå ligget i ca 21 timer i et forrykende regnvær...
Også i dag hadde jeg bare tatt flexilina på, tenkte at på et så gammelt spor, går det jo mye saktere og da går det nok fint... Vel, vel.. særlig lurt var det nok fremdeles ikke... Da jeg kom fram til sløyfa og sa "Søk spor" kikket hun bare på meg... "Hæ..." "Hva sa du, liksom...".. he..he.. det var egentlig litt artig å se. I går hadde hun hjelp av at sporet var så ferskt, her kjente hun nok ikke ummiddelbart noen sporlukt.
Da jeg tok hånda ned mot bakken og sa "Søk spor" en gang til tok hun ivertfall nesen ned og dro framover, men ikke der jeg hadde gått, tror jeg... glemmer jo fort. Plutselig oppdaget jeg den første gjenstanden som lå kun få meter etter starten. Jeg sendte Isi mot den og hun plukket den opp og etter det var hun på sporet.
Klart at på så gamle spor er det viktig å sette hunden i rett modus (spormodus) før man prøver å finne sporet. I og med at jeg hadde lagt sporet selv syntes jeg imidlertid at det var viktig å se hva Isi gjorde og hvordan hun taklet oppgavene (begge dagene), uten å være i spormodus. Litt utfordringer (eksprimenteringer) må man ha når man legger egne spor.

Sporet gikk bra, bortsett fra at flexilina skapte litt krøll... jeg koblet henne av lina og lot henne søke fritt, og nå satte hun opp tempoet. Det var litt artig. Hun forsvant og kom tilbake to ganger, med ulike gjenstander, så hun var på spor. Men her var så tett med trær at jeg ikke så hvor hun fant dem. Da vi nærmet oss slutten, ropte jeg på henne og tok på lina igjen. Her var åpent og vi nærmet oss veien... Og nå gikk hun rett på slutten :-)

Nå blir det masse å gjøre med flytting framover, så jeg kommer meg kanskje ikke på NRH trening før i slutten av januar eller starten av februar... ?? Får se om vi får gjort noen småting innimellom. Heldigvis er Isi rolig og fattet, hun er tross alt snart 9 år. Hun takler fint at hun ikke får den mengden tur eller trening hun er vant til.

Juletrening, julekos og gammelt spor

2011-12-18T16:03:00.001+01:00

Lørdag 17 desember var det klart for nok en juletrening for de aktive i dio Sør Rogaland. Det var endel av de godkjente hundeførerne + noen til, som hadde laget ulike poster som deltakerne skulle gjennom.
Det var 9 stk som gikk postene og til sammen var vi ca 20 stk denne dagen :-)

På postene prøver vi å få med flere ulike momenter som er viktige i NRH sammenheng, altså ikke bare hundetrening, men også det man som hundefører må lære seg for å bli godkjent, som f.eks førstehjelp, orientering, sambandsbruk ol.

Isi og jeg var ikke med på dette, for jeg var administrator, skulle sette på grillen, gå et gammelt spor (som jeg la ut fredag ettermiddag), så det ble rett og slett ikke tid til å gå selv... Og alle de andre hundeførerne stod på poster, og det er greiere at vi trener utenom/etterpå at "postrunden" er ferdig!

Alle deltakerne ble delt inn i lag på to og to (og et var tre). Samarbeid med andre er viktig, derfor går ingen alene.
Så rullerte laga mellom postene, ca 15 minutt pr post og ca 5 min forflyttningstid. 4 lag og 4 poster, greit at hvert lag starter på en post og at ingen poster må stå over/for mye ventetid. Hadde vi hatt flere poster enn lag, ville man ha brukt mye tid på å venting... Derfor er det greit å få vite, i god tid, hvor mange som kommer, for da kan vi ha rett antall poster :-))

Alsvik er et flott sted å arrangere dette, fordi det er en grusvei som går i sirkel (postrunden) og ikke minst, det er et grillhus der med tak over bordene og store griller - perfekt!

Her er noen av deltakerne på vei for å starte:

Postene var
1. Sambandstrening og førstehjelp. Ansvar her var Gro Elin og Paul (BA og vara BA). Deltakerne måtte stalle opp hundene i trærne (greit å kunne gjøre uten at hundene bråker) og de fikk øve seg på "Anne Dokka" under Gro Elins kyndige "røde kors øyne" og de fikk også øve seg på korrekt bruk av sambandet "over" - "slutt".

Her er Hugo`s Max stallet opp:

Otto, Paul nye håp, ligger fint på bordet:

Hugo er dreven på HLR:

Post 1

2. Her var det feltsøk med 10 gjenstander utlagt. Lagene valgte selv hvordan de ville løse oppgaven og de fikk 10 minutt på å finne flest mulig. Ansvaret hadde Aud og Kaare.

Her venter Ghita og Ficus på tur

Sonja og Xilly i farta på feltsøk:
Xilly er en ungarsk vizla som er ruintrent i Tyskland.
Sonja er nettopp flyttet til Norge.

Funn av en gjenstand:

Det var mørkt inni skogen her, selv midt på lyse dagen:

3. Her var det lydighet, med en artig vri. Et rutenett var laget og deltakerne skulle få hundene inn i ruta (man kunne sende el bruke hjelp/lokke me godbit ol.), hunden skulle sitte, ligge eller stå i 5 sekund. Det var laget ulike spørsmål alt etter som hvilken rute man fikk hunden inn i. I tillegg skulle hundene apportere en hanske som hang i et tre og ei lita flaske brus (halvfull med vann), som stod på en stein.
Synd jeg ikke fikk sett denne posten, for den hørtes skikkelig gøyal ut.

4. Orientering. Helen og Ola hadde ansvaret for at deltakerne fikk prøvd seg på litt orientering. Det var lagt ut to poster i nærområdet og fant man den første fikk man opplysninger som førte til at man fant den andre (slik tror jeg det var... fikk dessverre ikke sett så mye her heller).

Alt er klart:

Helen informerer Ghita og Sonja:

Det tas ut kompasskurs:
Ghita og Sonja

Da alle var vel avgårde og grillkull mm var båret opp til grillplassen, var det Isi sin tur til å få et spor jeg la ut fredag. Det var blitt 21 timer siden jeg gikk ut og fra å gå ut i oppholdsvær og bar mark, var det i løpet av natta blitt frost og det var snødd et tynt lite lag, eller slaps er vel rette ordet. Lenge siden Isi har gått spor som er frosset og snødekt så jeg var litt spent på hvor mye fert hun ville kjenne.
Hadde lagt ut en jakke i starten og jeg dekket henne oppå/ved den, slik at hun kunne få tak i ferten hun skulle følge. Da hun var rolig, sa jeg søk spor og hun valgte rett vei med en gang. Raskt fant hun et par solbriller som lå bare 15 - 20 m fra starten. Så bar det i vei og med et godt drag i lina. Her var det ikke tvil nei, her var det fremdeles god fert. Oppover mot fjellet og over noen steiner som var blitt glasert av frost i løpet av natta. Videre nedover og ned på ein traktorvei. Her trodde jeg hun ville slite litt mer for det var lite vegetasjon her, men Isi drog i lina og det var bare å henge på. Fikk filmet litt her og man ser tydelig at der jeg vinklet vekk fra traktorveien, der stoppa Isi, og tok rett vei vekk fra denne, veldig bra!
Hun fant 3 av 4 gjenstander og slutten, og sporet var ca 700 m langt.

Isi i starten, rett etter funn av første gjenstand, hun drar godt i vei oppover:

Langs traktorveien:

En liten filmsnutt:

Her er sporloggen:

Da var det tid for grilling. Deltakerne var nå ferdige med runden sin og de skulle da hjelpe de som stod på postene med en liten treningsøkt. Det gikk veldig bra og alle fikk gjort noe med hundene sine.

Grillen ble fyrt opp og det var allerede tent opp et bål i en av grillene. Etterhvert kom alle og ville grille og vi koste oss under taket, for ute pøsregnet det....
Flere hadde også med seg mann/kone/barn og det er koselig :-)

Isi fikk øve seg på å sitte inni varmeposen sin:

Kommer visst ingen vei jeg....

Grillingen har startet:

Gro Elin var fin i nisselua si:

Julekos, en kjekk avslutning på året:

Noe varmt i koppen er godt for det var råkaldt denne dagen,

men under taket var det lunere og litt varme fra bål og grill:

Gro Elin og Hugo likte godt den tyske sjokoladen Sonja hadde med seg:

Lys og duk (papirduk) på bordet var koselig:

Bål, ungene likte bålet best. Der kunne de ha pølse på pinne:

Jeg hadde også lagt et annet spor fredag, på vei tilbake mot bilene. Helen fikk prøve seg på det, men det hadde gått andre folk i starten på dette sporet, selv om jeg la det et godt stykke fra stien... Helen så fotspor i snøen. Hun kom seg derfor ikke avgårde på det sporet. Jeg møtte noen vedhoggere på vei tilbake fra mitt spor og det var vel kanskje de som hadde rota seg ned der sporet lå...?

Da alt var ferdig for dagen, ville jeg hente ballen som lå i slutten på det sporet Helen skulle gått, og tok med Isi. Tenkte hun kunne få gå fra der sporet krysset grusveien og til slutten. Sporet hadde nå ligget i 24 timer. Jeg satte henne direkte på der jeg visste jeg hadde gått og hun hadde ingen problem med å finne det. Gikk raskt avgårde, og etter ca 100 m fant hun ballen :-))

Observatør på runderingskurs med Thomas Stokke

2011-12-11T19:19:00.001+01:00

Lørdag hadde jeg mulighet til å være observatør på et runderingskurs arrangeret av Marit Malmin. Det var Thomas Stokke som var instruktør.

De fleste av deltakerne kjente jeg fra retrieverklubben og fra NRH var vi 3 observatører: Ghita, Helen og jeg.
Det var ulikt nivå på deltakerne/hundene og det var veldig greit for da fikk vi se hvordan treningen kan legges opp etter den enkeltes nivå. Syntes også at Thomas var flink til å tilpasse treningen utifra individet og ikke bare "etter teorien". I praksis er det vel sjelden at man kan følge "boka"... de fleste gjør nok ulike/individuelle tilpasninger, men greit å se allikevel.

Gry og labradoren Silja, full fart på flyingen:

Thomas:

Isabel og bordermixen Balder i fint driv:
Balder hadde vel dagens flotteste meldinger - kjekt å se!

Det er nyttig å være observatør for man får faktisk med seg mer enn hvis man hadde deltatt med hund, eller ivertfall får man det liksom med seg på et annet plan... ;-)

Den metoden som Thomas presenterte var den såkalte "Canismetoden". Den bruker mye av hundens egeniniativ og man lærer tidlig inn søksmønsteret/flying.

Dette husker jeg faktisk vi gjorde med min forrige hund, Pia, i 1995... Da het det hverken "Canismetoden" eller som vi sier: "speedrundering"...
Det var en instruktør vi hadde, fra forsvarets hundeskole: Roger Karlsen, som brukte dette. Vi var på Hovden i åpent terreng og figurantene var ute på ca 50 m. Pia løp fram og tilbake akkuratt slik som det som nå kalles "Canismetoden", så dette er forsåvidt ikke noe nytt. Nå var det så åpent på Hovden at det gikk fint å være på 50 m. Jeg vet ikke hvordan vi hadde gjort det hvis det var skog/tettere vegetasjon. Hadde vi da brukt en annen type påvirkning tro...? Eller hadde vi tatt figurantene nærmere slik som i Canismetoden, for så gradivis å ta dem lengre ut og mer og mer i skjul?
For å lese/se mer av Canismetoden - se Canis TV.

Nå tror nok jeg at hvis man har en god hund så er det nesten det samme hvilken metode man bruker, så sant man er så noenlunde oppegående som hundefører, vel og merke. Canismetoden er en av mange metoder som fungerer og jeg vet at flere og flere i NRH også bruker denne metoden eller deler av den.
Vet om flere som, etter å ha fått problemer med feilmeldinger, bruker deler av denne metoden. Og mange lærer også hundene å apportere og melde ved hjelp av baklengskjeding, noe som man også gjør i "Canisrunderingen".

Det jeg syntes var mest interessant på dette kurset, var faktisk apporteringstreningen/meldingstreningen.
Fikk mange nyttige tips i hvordan man, ganske tidlig med valpen/unghunden, kan begynne på apport/meldingstrening. Det tror jeg var nyttig, for jeg har nok vært litt fastlåst i at apporteringen MÅ sitte 100% før man i det hele tatt vurderer meldingstrening. Thomas gav oss tips i, på en enkel måte, å kunne trene en slags mini - meldetrening med valper og unghunder (ja andre også). Bla ved hjelp av "omvendt lokking".
Jeg har tidligere brukt endel meldetrening/apportering med avstandsbelønning (skål med godbiter), men dette var enda enklere.

Det er viktig at apporten læres grundig inn, da har man størst sjanse for å få en vellykket melding, men man kan parallelt trene litt "minimelding" ved hjelp av et løsbitt/slangebit/el lign., noen godbiter/lek og en porsjon tålmodighet og timingegenskaper.

Feks så vi en hund som ikke hadde trent melding overhodet (men hadde trent apportering), men som tok munnen om "slangen"/løsbittet og fikk "Vis" og gå og leke med figuranten, som satt 5 m ute i skogen.
Det er jo gøy å kunne gjøre noen slike øvelser ift apportering/melding så tidlig som mulig. Da stiller nok hundene hakket sterkere når den "ordentlige" meldingstreningen begynner :-)

Thomas la også vekt på lekeutvikling hos hundene. Det er en stor fordel at vi kan spille på hundens lekelyst, gjerne i kombinasjon med godbiter. Men det er også viktig å ta individuelle hensyn og er en hund ekstremt glad i godbiter og nærmest går ut av sitt gode skinn for å oppnå disse, så er det helt ok å bare bruke dette. Vel og merke hvis hunden ikke vil leke.
Men det er nok en fordel å øke/trene opp hundens lekelyst for da kan man trene på å holde fast/dra imot med leker og det er "forstadiet" til holde fast på/dra imot apporten. Kan de holde fast og dra imot på lekene, så går det ofte veldig greit å overføre dette til mindre gøyale leker/apportgjenstander :-)
Dette skriver Fanny mer om på sin side, se her og her.

Jeg var litt inspirtert og prøvde litt søndagskvelden med Isi. Hun har gjort dette tidligere, men da har kravet vært "se på meg" - "Værsågod". Så det tok litt tid før hun skjønte tegningen... og jeg holdt vel på alt for lenge før pause..., ble litt revet med. Ikke så farlig ift Isi, men med en valp/unghund må man passe på å heller ha korte og flere økter.

På videoen så kan dere tenke dere at hånda mi med godbiten er figuranten og jeg holder bittet i andre hånda. Hunden må da velge å ta bittet selv om den har lyst på figuranten/godbiten i hånda.
Dette er jo veldig nyttig forkunnskaper for senere skal jo nettopp hunden ta bittet og forlate figuranten som den vet har lommene fulle med godbiter/leker. Nyttig erfaring dette og en fordel om hundene får tidlig.
Først kan hånda være bak ryggen, så lukket men framme og så åpen, ev legge godbiter på gulvet. Bytt hånd og sted og varier med ulike gjenstander.
Det var vanskeligst for Isi... når godbiten lå på gulvet. Her har hun tidligere fått "klarsignal" når hun så på meg, det fikk hun ikke denne gangen. Man kunne formelig se hvordan det knaket inni hodet hennes.. "Hva er det hun vil jeg skal gjøre"...
Men slik kan man forberede meldetreningen med enkle midler, inne og ute. Fin innendørs-syssel nå i vintermørket.

Her er videoen:

Nye treningsområder

2011-12-09T11:29:00.001+01:00

Litt labert på treningsfronten her for tia... Men har vært litt rundt i ulike områder og sjekket om de egner seg for treningen vår. Det må jo ikke bare være ok terreng, men også mulighet til å parkere mm.

Ølbergskogen (klikk på navnet). Etter at forsvaret frigjorde området og Sola kommune kjøpte dette, er det blitt gruset noen veier inni skogen på ene siden, det er opprettet benker og bord og en stor parkeringsplass. Her var det mye turfolk en fin søndag i november:

Kan tenke meg at i sommerhalvåret er det endel turfolk her, men nå på vinteren er det sannsynligvis mindre. Ivertfall om onsdagene for det er ikke lysløype her :-))
Det er jo en liten skog, så lange runderinger og lange spor kan man ikke trene her. Men det er mulig med ulike former for momenttrening og det er også viktig - og gøy!
På den siden der det er ny stor parkeringsplass er det finest skog, MEN her er også noen store bunkers med gress/vegetasjon på taket og et stup ned i andre enden... og det var langt ned. De er farlige for hundene kan komme løpende på toppen (i terrenget ser det ut som) og plutselig går det rett i bakken...

Skummelt hvis hunder kommer i full fart over en slik:

Ellers fin skog:

Det er flere slike farlige bunkersere:

Slik ser de ut fra baksiden, som en vanlig haug...

Men med et stup på flere meter rett ned på framsiden:

Isi, når hun såvidt var fylt året, datt ned en slik som stod ved turområdet bak Ullvaren i Sandnes. Hun kom løpende og plutselig var hun i løse lufta og traff bakken med et smell... Ikke kjekt nei.... og jeg var sikker på at hvert bein var brukket... Men hun var "svinheldig" , mistet pusten og fikk et skrubbsår på haka. Jeg snakket med veterinær og hun kunne ha fått indre blødning eller at urinblæra kunne ha sprukket, så hun ble nøye overvåket det neste døgnet - men det gikk bra!
Men de bunkersene i Ølbergskogen var høyere enn den Isi datt ned fra, så på denne siden vil jeg ikke anbefale at man slipper hunden løs/runderer ol. Her er litt terreng til små spor, meldetrening, feltsøk ol.

På andre siden kan man parkere ved et gammelt militærbygg og innover her er det også fint til moment-trening. Det er endel små brakker/garasjer som man kan gjemme folk i. Det er flatt men litt kratt. Helt oppe i andre enden fra der vi parkerer er det også noen minibunkers, men et stup på ca 1 m. De er jo ikke så høye men ellers litt like de store på andre siden. Gress/vegetasjon på toppen og skrått nedover slik at hundene kan løpe opp på dem og falle ned. Men de står helt oppe i enden og hvis man unngår det området går det nok greit å bruke denne siden av skogen til korte runderinger og overvær/teigsøk. Det er nok litt lite plass her til 10 -20 stk, men et lag - eller 5-6 stykker kan godt trene her. Det går an å legge ut korte spor, spormomenter på ene siden og mens man venter kan man trene rundering/overværsmomenter på andre siden.

Her kan man også parkere:

Stump røyken...

Fine bord

Fin skog, men bitteliten...

Kjekke momenter her da:

Figuranter inni bygga her går fint:

Her er de små bunkersene

Man kan svinge av og rundere videre når man kommer til bunkersene,

men det er nok lurt at alle gjør seg kjent med området og hvor disse er:

Lauvås,utenfor Hommersåk:

Her er det lite parkeringsplasser.Kjør inn ved skilt Lauvås trelast. Maks 4 -5 stk kan parkere her langs grusveien, små "lommer".

Spor ellerrundering (ca 300 m), en løype langs en liten sti etter siste hus/hytte. Kan hende man oppdager/finner nye muligheter her etterhvert.

Tett og litt bratt/krattet terreng men også litt åpnere og endel myr. Det er mye terreng rundt her også hvis man går litt lengre.Det er ikke sett sau eller kyr her, hverken sommer eller "vinter".

Sælandskogen

Stor parkeringsplass. På parkeringssiden er det litt runderingsterreng, men det er litt for nært veien.... og der kjøres det i 80 km/t....så det er ikke bra med blindslag på denne siden.

På andre siden av veien kan man legge noe korte spor/spormomenter.

Retrieverklubben trener her:

På andre siden av elva, langs stienmot turområdet «Bjødnalia» er det skrått og med endel store stein somvi kan sende hundene opp i: Momenttrening i bratt terreng, kun påene siden av stien.

Det er et forslag at de som trener herlegger spor i skogen på begge sider av veien og mens man venter såkan man (de som ønsker) trene enkeltslag/momenter/funn i skråningenpå andre siden av elva

Sveineskogen (bak Ånakretsfengsel):

Man kjører inn i selve skogen og parkeringen er midt i skogen. Det er ganske tett og krattet granskog her, men noen steder er det litt åpnere.Rundering er nok det som egner seg best her. Vet ikke hvor mye denne skogen blir brukt til tur av andre.

Her kan man rundere litt:

Noe er hogget ned, også her...

Full klaff på årets siste prøvedag

2011-11-27T12:02:00.001+01:00

Lørdag arrangerte dioet A og B prøver og det ble full klaff for alle innvolverte. Etter god innsats fra figuranter (Ola, Bjørn Erik, Aud og sporlegger John), prøveleder Krissi, dommere (Kaare, Paul og Tone) og ikke minst prøvedeltakerne, ble resultatet veldig bra.

Så GRATULERER ALLE SAMMEN:

Gro Elin og Storm ble B godkjent:

Dommer Paul ("den skumle") står bak

Bra jobba Gro Elin og Storm:

Frode og Bandit er igang med A sporet/oppsøket.

Det er like før de treffer sporet:

Kom i mål med 2 gjenstander og slutten og ble dermed ferdig med sin 2 RE godkjenning:

Sted: Melsvatnet
Dommere: Kaare og Tone

Åshild og Jelp (dio1/avd Haukeli) er igang med sin A rundering i Vigreskogen:

Det gikk veldig bra og de er dermed A godkjent:
Dommere Kaare og Tone

Og Åshild har nå også tittelen tidligere hundefører.

Jelp er også A godkjent med Anders Sten Nessem (Åshilds mann)

Bra jobba Jelp, nå blir det "kamp" om hvem som skal ut på leit med deg...

En kjapp liten runderingsøkt

2011-11-27T11:44:00.001+01:00

Lørdag var det prøver og dermed ble det ikke tid til vanlig trening på oss. Men mellom "slaga" fikk Isi seg en liten speedrundering i lilleskogen på Vigre. Kun funn og rett i belønning på alle unntatt et slag. Hun er kjapp med å ta bittet når hun, i løpet av et sekund, forstår at det kommer ikke belønning, ennå...

Det ble en kjekk økt med full fart og fullt fokus hele tiden. Vi har ikke fått trent eller gått særlig tur i det siste fordi mor er på sykehuset, så da passet det godt med kun en enkel fartsfylt oppgave for Isi. Hun virkelig nøt å få løpe full fart mellom figurantene. Det ble vel ca 8 - 10 slag/funn :-)

Leteaksjon på Røyneberg

2011-11-22T17:22:00.001+01:00

Tidlig mandags morgen (ca 06.40) ringer alarmtelefonen. Det var ei eldre, dement dame på 74 år som var savnet fra Sørnes/Røyneberg. Da var det bare å komme seg opp og gjøre seg klar.
Fikk varslet jobben. Heldigvis jobber jeg i kommunen så jeg får lønn de dagene jeg er ute på leteaksjon. Det er ikke alle som får det. Noen må ta ut ferie/avspasering eller permisjon uten lønn... Slik bør det ikke være når vi er ute og leter etter noen som er savnet.
Dette fikk jeg faktisk formidlet til en journalist som var veldig "på hogget" mens vi ventet på info på oppmøtetstedet. Det jeg fikk sagt lå også ute på nettet (Stavanger Aftenblad) noen timer, til det ble byttet ut med nyere info om leteaksjonen.

Det var bare meg fra NRH, og det var uvant, da jeg ankom. Fikk litt info fra noen røde kors folk, men alt var litt i oppstarten og politiet var heller ikke kommet enda.
Frode kom ei stund etter meg og jeg fikk vite at Gro Elin kom for å være i ko.

Min første søketeig ble ved en skole i nærheten, samt turveier/gater i området. I starten gikk det greit å søke rundt skolen, men på slutten begynte elevene å komme og da ble det verre.

Bilde fra NRK avd Rogaland.

Gro Elin og Bjørn studerer kartet:

Heldigvis var jeg da nesten ferdig og etter samråd med Gro Elin tok jeg noen veier rundt skolen og jobbet meg tilbake mot ko. Her var lite folk og biler ute enda så Isi gikk for det meste løs.
Etter over en times søk var jeg tilbake ved ko og fikk nye søkeområder.
Det var også kommet flere fra NRH. Steffen, Bjørn og Sylvelin og litt senere kom Paul og byttet med Gro Elin, som måtte på jobb.
Vi lette og lette, det gjorde alle søkemannskapene. Vi syntes det var rart at hun ikke ble funnet, men sprek som hun var, kunne hun ha gått langt.
Litt utpå dagen kom det inn melding om at en eldre dame var sett i en hage, på Stokka! Det er ganske langt fra Røyneberg til Stokka.... Alle bilpatruljer ble sendt dit og omtrent samtidig fikk Paul (beredskapsansvarlig) en ny varsling om en leteaksjon i Egersund.

Det ble vurdert at 4 hundeekvipasjer dro til Egersund. Jeg ble igjen her og ventet på meldingen om at dama var funnet på Stokka. Men vi fikk en ny beskjed... Hun var borte vekk, fra hagen og var ikke i gatene rundt. Hun var sett gående i retning Missisippiskogen ved Stokkavannet. Jeg ble bedt om å kjøre til Stokka og søke i/rundt skogen der og opp i gatene mot der hun var sett.
Holdt på med det en times tid da endelig beskjeden kom. Hun var funnet i god behold oppi en av gatene her på Stokka. Puuhh... Det var en gledelig beskjed :-))

Stavanger aftenblad dekket saken. Og dagen etterpå kom diskusjonen om man burde utstyrt demente med gps.

Akk o ve(d)...

2011-11-20T19:52:00.001+01:00

En dag i uka som var kjørte jeg opp til Sviland for å se med egne øyne hvor mye skogen var rasert av tømmerhogst. Og de hadde tatt ut mye skog. Det var nesten ugjenkjennelig....
Veien opp og parkeringen var blitt bedre, men det var et sørgelig syn som møtte meg... ja allerede når vi svinger av veien og kjører oppover ser alt helt annerledes ut.
Det eneste positive var at de store maskinene var vekk.... betyr det at de er ferdige med å hogge, tro?
Da spørs det bare om/når de ev graver jorda/grusen ut også, slik noen hadde fortalt tidligere. Da blir jo alt rasert... :-(((((((((

Parkeringsplassen:

Innover valpeskogen, sett fra parkeringsplassen:

Mye kvist og kvast inni den fine "valpeskogen vår":

Haugen mot gården var det første de snaua:

Ikke lett å gå spor her nå...

Fint vær, men trist syn:

Midtlinja:

Arrggg...

Tatt fra ca der dumpa i grusveien er og nedover mot bilene ("valpeskogen" er vekk):

Stiv kuling fra sørøst...

2011-11-14T19:58:00.001+01:00

Lørdag var vi ein heile gjeng oppe ved Bjerkreimsenderen for å trene spor og overvær.
Noen hadde også siste del av B ukas arbeid. Gratulerer Ritva og Gro Elin med fullført uke :-))

Vi fordelte oss 2 og 3-4 sammen og delte terrenget mellom oss. Jeg og Ghita fikk høyre side (sørover/oppover) fra der vi parkerer og oppover motbakkene mot senderen på toppen.

Først gikk vi opp bakkene, (og det tok tid i stiv kuling midt imot), for å legge ut spor for hverandre. Vi ville bruke den øverste delen av terrenget til spor og den nederste til overvær mens vi ventet på at spora skulle få litt liggetid.

Overværstrening: Ghita gikk ut for å gjemme seg på en haug. Der vi stod ved bilene, blåste det rett mot oss så vi planla utifra det.
Men vinden snudde litt i terrenget så jeg måtte gå en runde mot vest for at Isi skulle få ferten av Ghita.

Hadde ikke batteri på kameraet, så dette bildet er fra i fjor da vi hadde gått spor,

også ved Bjerkreimsenderen:

Et gammelt bilde av terrenget og av senderen på toppen:

Et annet gammelt bilde, vi ser bilene langt der nede, ca midt i bildet:

Det var egentlig litt gøy, for Isi fikk ferten av Ghita, da hun var på vei opp en haug. Perfekt belønning for å klore seg oppover knausen, å få ferten av en kjekk figurant. Ghita lå på neste haug, så Isi måtte opp første haug og derfra videre mot nesten. Hun skulle få gå rett i belønning, men slik Ghita lå, så/hørte hun ikke Isi, som meldte ved beina til Ghita. Ghita lå innunder en stein på toppen og hun var inni jervenduken. Det blåste så mye at hun verken hørte at hun kom eller bjella hun har på seg... Men det gjorde jo ingenting at hun meldte, siden hun var helt inne ved henne.

Ghita fikk også et overværssøk og så spiste vi lunsj, inni bilen.... Det var så kaldt (ca 4 grader og stiv kuling...), det var nok endel kuldegrader ja. De andre var ute og søkte da vi skulle spise, og siden det var så kaldt så satte vi oss inn i bilen min.
Etterpå skulle vi gå spora. Vi lurte begge to på hvordan det ville være i den sterke vinden. Vi tok med oss hundene og kavet oss atter en gang opp bakkene i motvinden.
Ghita startet på sporet litt lengre nedi bakken enn meg, men jeg mente jeg visste hvor hun hadde hengt opp sløyfa, så jeg gikk oppover dit. Så ingen sløyfe og ringte Ghita. Hun hadde hengt den i en einerbusk, like ved der bilene til Frode, Ola og Bjørn Erik stod. jeg var akkuratt der vi pleier å stå oppi bakken der, men ingen biler da og jeg regnet med at sløyfa var blåst ned. Startet derfor å gå på skrå over myra etpar ganger, men det så ikke ut som om Isi fikk tak i noe spor... var det SÅÅÅÅ vanskelig altså...? Regnet med at det var pga vinden da...
På en av turene over myra løftet Isi nesen og været opp mot vinden... Hmmm... var det noe der borte? Jeg flyttet litt på meg og gikk mot der Isi viste interesse. Etter ca 50 m ser jeg bilene (var det her de stod i dag.. hadde ikke sett dem lengre nede pga en krapp sving..), og da ser jeg at Isi har snuten nedi og durer avgårde. Hun var løs så jeg lot henne gå, og jeg ble etterhvert sikker, her var det spor. Var det Ghita sitt? Måtte jo bare satse på det, så jeg ropte på Isi slik at jeg kunne få fulgt etter jeg også.
Det gikk ganske lang tid før vi fant 1 gjenstand (vi gikk over den første, hvis den ikke var blåst vekk da..?). Men det var godt å få bekrefta at det var Ghita sitt spor vi var på. Isi fortsatte ved godt mot og hun hadde ikke nevneverdige problem som jeg kunne se, til tross for den sterke vinden.
Opp og ned, over steinrøyser og bekker... Måtte slippe lina flere ganger for ikke å "tryne"... det er veldig ulendt terreng her oppe og i stor fart kan det fort gå galt. Slapp å kalle så mye på Isi i dag, for hun stoppet faktisk innimellom for å vente på meg, flinke jentå, da følte jeg virkelig at vi var et team, en deilig følelse.

Vi fant etterhver en gjenstand til og også slutten fant Isi - veldig bra. Sporet var 1 km og hadde ligget i nesten 4 timer da vi gikk ut. Hadde regnet med at det ville bli vanskeligere for Isi å følge pga den sterke vinden, men ser i ettertid at sporet kunne blitt eldre... men da hadde vi kanskje måttet gå i skumring/mørke... og det er heller ikke kjekt i dette terrenget.

Sporloggen her viser der vi leita etter sporet i starten, ellers ser det veldig bra ut:

(Ghita er grønn og jeg er gul)

Høstens første strandsøk

2011-11-11T22:51:00.001+01:00

Onsdag kveld var det trening på Orrestranden, Norges lengste sandstrand. Det var mørkt og en kald vind føyket over sanddynene, men det er utrolig gøy å trene her blandt sandhauger og marehalm...

Jeg hadde vært på leteaksjon på Preikestolen tidligere, så jeg ville bare ha ei kort økt. De andre tok ei økt til, mens jeg dro hjem for å sove. Det tar på å våkne til alarmtelefonen etter kun 5,5 times søvn...

Oddvar gjemte seg slik at Isi skulle få ferten av ham rett etter at jeg slapp henne i søk. Det funket bra og hun slo på ferten hans etter bare et minutt eller to. Full fart over haugen og borte varà.. Så ikke lyset heller for hun løp bak noen hauger. Men hun kom snart med melding og fikk kose seg med Oddvar og pølsene.

Gikk videre oppover mot stranda. Der nede så jeg noen folk vi snakket med tidligere, men de var bak oss og vinden kom forfra så det gikk greit. Isi tok ein sveip ned på stranda, kanskje for å undersøke noen spor? KOm så opp i sanddynene igjen. Løp avgårde og vi krysset nedover og så oppover igjen og da forsvant hun igjen. Så lyset først opp på den ene toppen og så på den neste. Der stoppet lyset og hun returnerte med melding :-)

Bildene er fra en tur her i fjor:

Kjekt å se iveren og farten til hundene når de søker her i sanden. Åpne fine områder, med sandkuler/hauger som gjør at vinden er litt lunefull, men hundene elsker det!!! Kjekt å se de andre hundene søke også. Både lile Lago og Daisy var ivrige og flinke.

Det er ivertfall noe som er bra med denne årstiden, og det er muligheten for å trene overvær her ute ved havet. Det går kun nå når mørket no har sænka sæ... ellers er det fullt opp av badegjester og turgåere her.

Leiteaksjon på Preikestolen

2011-11-09T21:33:00.001+01:00

Tidlig onsdag morgen, i 05.30 tiden, ringte alarmtelefonen. Jeg var skikkelig i ørska... men visste jeg måtte opp på jobb litt i starten på dagen, så jeg trykket på "kommer senere". Første gangen det ringte klarte jeg ikke å trykke rett tast i mørket... så jeg slo like godt samtalen av... men til slutt ble det rett!

Kom meg avgårde før 09.00 og ca 10.15 var jeg framme på Preikestolhytta og 30 minutt etterpå var jeg i søk. Det var SOL og fint vær der oppe i fjellet, noe det ikke var hjemme, der var tåka tykk som graut... Herlig å se sola etter 2 dager med tett tåke hjemme :-)) Og den nye turisthytta var knallflott. Har lyst å komme tilbake dit i en annen slags sammenheng... jeg er der jo bare ifm leteaksjoner...

Preikestolen fjellstue vant i 2009 en byggeskikkpris:

Det er tungt terreng her oppe og teigen min bestod av skog, einerbusker, store einerbusker, hauger, skrenter og myrer. Isi jobbet bra i det tunge terrenget, ser at treningen på å få henne opp/ned skåninger/hauger og skrenter er fruktbar. Hun løper lett opp/ned der jeg vil ha henne :-))

Jeg hadde vel søkt i ca 1,5 time da vi fikk melding om at den savnede sannsynligvis var kommet tilrette. Vi skulle avvente til det var helt sikkert, så jeg fortsatte søket for retningen jeg hadde var mot stien, og den veien måtte jeg uansett.
Etter en stund fikk vi vite at det var den savnede meksikaneren som var funnet. Han var oppe på selve Preikestolplatået. Det var en gruppe med teambuildere fra et oljeselskap som oppdaget ham der. De hadde fått info og sett bilde av ham før de la i vei fra Preikestolhytta og de ble bedt om å holde utkikk.
Stiene og selve Preikestolen var jo saumfart i løpet av natta, så alle letemannskapene tråkket stort sett rundt ute i terrenget på dette tidspunktet.
Da var det bare å gå tilbake til Preikestolhytta, der vi fikk litt mat, deilig tomatsuppe (kokken der skal visst være med i et tv program). Det ble holdt en felles debriefing om hvordan aksjonen hadde vært organisert mm.
Det viste seg at mannen hadde gått seg vill i mørket tirsdag kveld og tatt feil i et stikryss. Han hadde gått langt avgårde i feil retning og til slutt overnattet på en utedo (han var for høflig til å bryte seg inn i hytta...) Onsdag morgen, da han igjen fant rett sti, ville han prøve på nytt å finne Preikestolen - og det klarte han.

Ikke rart at Preikestolen nettopp ble kåret til verdens beste utkikkspunkt:

Det er mange stier å følge her. Ikke rart man kan ta feil sti i mørket. Men han var blitt advart av betjeningen på hytta, at han ikke burde gå opp for han ville ikke rekke tilbake før det ble mørkt og det rådet burde han nok fulgt.

Interjuv med ham på NRK Rogaland
Info også i Aftenbladet. Aud og Kaare ble interjuvet av avisa, les mer her

.

Nesten litt vårstemning om dagen...

2011-11-08T20:08:00.002+01:00

På lørdag var vi i Vigreskogen. Det var mildt og fint, opphold fra morgenen og litt drypp utover dagen. Tenk, vi har ca 15 grader nå i november, utrolig deilig. I dag er det også søksprøver så vi er godt fornøyd med plussgrader. Håper det blir mildvær helt til neste A prøve er unnagjort den 26 november.

Jeg var instruktør på c kurs denne lørdagen, men det ble tid til to gode økter for Isi også. Og i tillegg til C folka, var det også andre som runderte. Vi fordelte oss fint på litt i "lilleskogen" og litt i "storeskogen" og det funket bra!

1.økta runderte Isi ca 1 km. Det var endel funn underveis, ca 6 - 7, tror jeg. Planen var å la Isi gå rett i belønning og så ta noen meldinger mot slutten, når hun er litt trøttere. Men jeg oppdaget at bringkobbelet var ødelagt... en søm var røket, så det var ikke allverden, men den må sys før jeg kan bruke det igjen. Så da ble alle funn direkte belønnet. Isi jobbet bra, selv om hun misset første figurant, så fant hun ham igjen senere, og da var han ute på minst 100 m...

På vei inn:

På vei ut:

Det ble en 6-8 blindslag før hun fant første figurant (som da egentlig var andre fig). Så ble figurantene sendt framover et stykke slik at hun fikk endel blindslag mellom hvert funn. Og hun kom fint inn til meg på midtlinja selv om en figurant nettopp hadde løpt oppover. Ser at lysten til å følge spor på midtlinja er mindre nå enn i tidligere tider...
Da vi nærmet oss svingen og jeg sendte Isi ut på høyre side, fikk hun sannsynligvis ferten av figuranten uti der et sted. Han lå lengre framme, etter svingen, og ute på venstre side. Hun tar ikke hensyn til at hun krysser midtlinja "alene" og at jeg er et helt annet sted - og slik skal det være!!! Har hun ferten av menneske skal hun bare løpe dit og ikke "tenke" på noe annet, selv om jeg roper, så skal hun ikke komme tilbake da :-))

Mot slutten, på ca 900 m fikk hun flere funn på begge sider. Tanken med dette er at mot slutten av en lang rundering, når hun er trøttere enn i starten, allkikevel får mye positive opplevelser ved å finne figuranter - det skal være gøy selv om man er trøtt. I mitt hode synes dette lurt... Og det var full fart helt til jeg stoppet henne :-) Avsluttet dog med to blindslag, bare for å variere litt. Tror nemlig at jeg oftest stopper etter funn.

Litt tett og sånn:

Sorpebilde.... eller noe sånt, forstår ikke alltid hva som skjer med det kameraet...:

Så hadde hun et "deilig" sorpebad på vei tilbake... og dermed måtte hun i Tjernet nede ved bilene. Nå skulle jeg hatt det nettingdekkenet fra Back on track... måtte tørke henne veldig godt før jeg tok på det vanlige back on track. Nettingdekken er nå bestilt!!!

I lunsjen grillet vi pølser, det er alltid koselig. Morten hadde presenning og det ble god fyr på grillen. For første gang smakte jeg tysk rådyrpølse.. fra Tyskland (som Sonja hadde med). Sterk og litt rar, men god smak. Og hun hadde laget pølsene selv...

Noen få startet opp:

Mmmm

Slik hadde ikke en retriever ligget og bare sett på pølsene...

Koselig lunsj selv om det dryppet litt fra oven, man har da "tak" over hodet i lunsjen:

2 økta ble ei kortere økt. Funn på første slag, så en blanding av funn og blindslag ca 200 m. Greit med litt variasjon ift lengden/tiden i søk. Da jeg stoppet henne, var hun gira på mer, og det er bra!

Dan trener "Vis" og Lego (han er dansk...) holder godt fast før kommando "Vis" kommer:

Mange gratulasjoner

2011-11-06T11:54:00.000+01:00

Fra venstre bak: Frode, Kjetil, Steffen, Kaare og prøveleder Frode Sjovatsen.

Foran fra venstre: Dommer Sylvelin, Aud og dommer Paul.

Foto Krissi

For en dag for distriktet vårt!!! Først fant Bosco til Anders en savnet 22 åring tidlig lørdag morgen i Flekkefjord, så fikk vi, i løpet av lørdagen, to helt nye A godkjente ekvipasjer: Kjetil og Joppe fra Vest agder og Steffen og Betzy fra Sør Rogaland. I tillegg bestod Aud og Kaare 3. regodkjenning og Frode D bestod runderingen og har bare et lite spor igjen. En kjempestor gratulasjon til alle sammen!!!

Uren luren...

2011-11-04T18:50:00.000+01:00

Onsdags kveld var det trening på Dale, i bekmørket. Men det var mildt og ikke noe nedbør, så det var en deilig kveld. Hele laget var på treningen denne kvelden og i tillegg kom Paul, som var alene på Sviland.

Jeg ville at Isi skulle søke i vanskelig terreng og på Dale er det ei stor steinur som er rimelig vanskelig å forsere, også i dagslys. Tanken var å sende henne over den og så rett i lek hos to figuranter som lå med litt mellomrom. Jeg har tidligere vært på tur der og Isi har gått i denne ura tidligere (flott miljøtrening!!!), men det var i lyset...
Mens figurantene tok seg fram dit de skulle være, tok jeg Isi med meg og startet å søke nedover grusveien. Ville at hun skulle være godt oppvarmet før hun skulle ut å klatre i ura. Det er lett å skade seg i slikt terreng... noe jeg erfarte da jeg litt senere skled og datt... merket ikke blodet før jeg kom tilbake og da hadde jeg et skikkelig skrubbsår på hånda. Isi var heldigvis uskadet :-)

Her er et oversiktsbilde over skogen, marka og ura opp i bratthenget:
De to røde prikkene er omtrent der figurantene lå.

Etterhvert gikk vi oppover mot den lille marka like før steinura og etter å ha fått figurantene helt på plass, sendte jeg Isi ut på det første slaget. Poenget var at hun ikke skulle få ferten av dem før hun var kommet over, slik at det var min kommando som skulle "føre" henne over ura, ikke fert fra figurant. Vinden var gunstig så det gikk bra!
Det var imidlertid ikke lett i mørket, å finne rette stedet, å sende henne over på.. Isi var kjempeivrig, men pga at jeg ikke så lengre enn lykta, brukte hun litt tid, egentlig mye tid, på å komme seg fram. Hun kom ca 10 - 20 m, så kom hun ikke videre... måtte tilbake litt og prøve en ny vei som Isi kunne klare.
Jeg klatret litt opp i ura selv og prøvde å få oversikt, men det var ikke lett i mørket. Isi gav seg ikke og til slutt, etter ca 5 minutt (?) kom hun seg over. Der hørte jeg bare at småstein raste nedover... og så lyset til Isi på vei opp en bratt skrent. Til slutt fant hun Frode og ble belønnet med pølser. Jeg krøp etter og skjønte da hvor vanskelig dette var.
Vi gikk tilbake til der vi kunne komme ut på marka uten å krysse ura, jeg synes nemlig det var litt skummelt å gå der selv. Så fortsatte jeg oppover for å finne Bjørn, mens Frode gikk for å gjemme seg på ny for Isi. Hun skulle få ferten av ham da vi var på vei tilbake.

Jeg ba Bjørn tenne lykta og jeg så ham høyt oppe i ura. Sendte Isi oppover steinene, og de er store...
Hun prøvde og prøvde men måtte gi opp der, tok henne med litt oppover og etter litt fram og tilbake, der hun sklei, klorte seg fast og attpåtil fikk foten inni bringkobbelet (da vurderte jeg å ta det av...), så kom hun over her også. Rett etterpå fant hun Bjørn og fikk igjen gå rett i belønning. Jeg synes det er greit å gjøre dette de gangene hun virkelig strever. Rett i lek forhindrer, etter min erfaring, bl.a. avstandsmelding, noe Isi har gjort innimellom, når hun ser eller kjenner hvor figuranten er, men at den feks er litt vrien å komme helt inntil. Nå gikk hun helt inntil figurantene i vanskelig terreng og ble belønnet for det.
Isi har en så god meldingadferd i bunn at det å veksle mellom rett i belønning og melding ikke er noe problem.

På vei tilbake gikk vi oss fast oppi der... og måtte både "fram og tilbake" for å finne en brukbar vei ut av ura/skrentene. Nede på marka gikk vi bare å pratet og Isi skulle tro at søket var avsluttet, men vi visste at Frode "lurte" i skogbrynet et sted... Plutselig fyker Isi utover marka mot skogen. Hun fikk tydelig ferten av Frode og denne gangen skulle hun melde.
Også Bjørn gikk og gjemte seg på tilbakeveien. Jeg ville at han skulle være i nærheten /bak de "husene"/garasjene som er like ved fotballbanen.
Isi fikk ikke ferten av Bjørn, men jeg sendte henne langs husveggen og da fant hun ham og meldte fint. Det er fint å trene på å sende hundene ut på runderingslag på "merkelige" steder. Det er nemlig det vi gjør mest av på leteaksjoner og da ønsker jeg å bruke treningen til å la henne få funn (les erfaring) på slike rare steder.

En meget vellykket økt :-))

En annen ting jeg gjorde, da vi var ved bilen igjen, var å ta på Isi "Back on track" dekkenet. Selv om det ikke var kaldt (ca 10 grader), så blir jo muskler mm kalde og støle. Og etter all den klatringa, regnet jeg med at både muskler og sener hadde fått litt "bank"... (vet jo ikke, men heller føre vàr)!

Dette er ikke Isi...

Dette dekkenet gjør at musklene holdes varme, reduserer muskelspenninger, får anspente muskler til å slappe av, øker blodsirkulasjonen og derav forebygger skader i muskler og ledd.
Det er viktig å ta vare på hundens helse og forebygge eventuelle skader. Hun fikk faktisk ha på dekkenet noen timer, også etter at vi var kommet hjem. Hun liker godt dekkenet, for når jeg finner det fram, kommer hun for å stikke hodet inni.... Og hun er så myk og fin i musklene når jeg tar det av. Det er jo også veldig greit å ha på mellom to økter. Da holdes muskler mm varme og hun bruker ikke ekstra energi på å holde varmen. Den ekstra energien kan hun heller bruke i søk etterpå :-))

Er det andre som har god erfaring med dette dekkenet? Vil gjerne høre andre erfaringer!

Trening i bynære strøk

2011-10-30T18:59:00.002+01:00

Lørdag skulle det egentlig vært FORF øvelse, men den blei avlyst. Men Helen og jeg ville benytte dagen til praktisk trening allikevel. Vi avtalte å bruke områder i nærheten av der vi bor, altså bebygde strøk, og ikke minst at det var et ukjent område for både hunder og førere.

Veldig mange leteaksjoner foregår i nærheten av, og kanskje midt i boligområder. Vi har tidligere trent på dette, men det er en stund siden nå, så det var kjekt med en repetisjon.
Det å komme alene til et ukjent område er jo slik vi gjør på leteaksjoner. Det er nok temmelig "fjernt" fra den vanlige treningen, som gir hundene en masse hint om hva som skal foregå.

Teigen ble sendt på mail sånn at jeg fikk den inn på gpsèn. Lørdag kl 10.00 var jeg klar. Søket var på Høyland, i et utmarksområde mellom bebyggelsen og motorveien. Terrenget liknet faktisk på noe av det jeg søkte i på leteaksjonen på Hommersåk på torsdag, mye tett kratt bla. og i nærheten av hus/veier (og katter....og matrester... mm).
Isi var nede i noen hager vi gikk forbi, men kom da jeg ropte. Så det var nok ingen katter ute akkuratt her...

Søket ble en blanding av frittsøk og runderingslag. Det var noen tette partier med lite vind og der sendte jeg henne på rundering, ellers brukte vi den lille trekken som var inni her.

Full fart langs grusveien:

Fritt søk her i det åpne terrenget:

"Runder", hun er inni her et sted:

Etter ca 20 minutt i søk ser jeg at Isi får ferten av noe og forsvinner. Et par minutt etterpå kommer hun med melding. Hun påviser i raskt tempo, og jeg regner med at Helen er funnet. Men det er ei bukse som henger i et tre.. Flott at Isi påviser i full fart, for ved gjenstander har tidligere farten vært lavere og hun snur seg ofte mot meg... fordi belønningen kommer fra meg. Men etter mye trening med ballutløseren, har hun tydelig fått opp tempoet mot gjenstandene også :-))

Her kommer hun tilbake:

Med melding:

Buksa til Helen er funnet:

Meldte fra om funnet av buksa og den var "den savnedes". Jeg hadde ikke med hverken sporline eller sele... men det gjorde ikke noe. I påvisningslina og med bringkobbelet rundt halsen fikk Isi søk spor kommando og hun sirkla litt rundt treet og så valgte hun ut en retning.
Jeg hang i påvisningslina rett bak henne, men det ble så ulendt å gå at jeg bare slapp henne løs og gikk etter. Hun kommer tilbake hvis jeg roper, men jeg så henne omtrent hele tiden. Hun kom fram til Helen og meldte og kom til meg.

Her er loggen, teigen var ca 200 x 200 m:

Etter belønning fikk jeg beskjed om at Helen hadde mistet "medisinen" sin... uffda, hun så jo frisk ut hun ;-)
Så da ble det et feltsøk også. Isi tok litt av og søkte ikke akkuratt med nesen ned. Helen lå i ei steinur, så det var ikke så lett å søke her. Nedover var det full fart, for stor fart, men i oppoverbakken bak Helen var hun flink og søkte med nesen ned. Men noe medisin fant vi ikke. Helen viste retningen og jeg sendte Isi, men hun fikk ikke noe i nesa... Jeg gikk litt nedover i ura og da så jeg flaska, den lå nedi et hull/en dump. Da Isi kom rett over den fikk hun ferten og plukket den opp. Flink jente.
Siden dette gikk så raskt så ba jeg Helen gå ut og legge seg på ny. Denne gang like ved bilene. Så skulle jeg gå med Isi i bånd og bare være på vei mot bilen, uten søkskommando eller noe...

Og Isi var skikkelig "på tur" på vei tilbake. Hun stoppet, luktet, spiste gress ol som hun gjør når hun har "fri".
Men da vi nærmet oss Helen gikk nesen opp og hun dro i båndet oppover grusveien. Jeg knipset henne løs og hun sirklet litt før hun løp og fant Helen. Hun tok bittet på litt avstand (10 m) men løp helt bort til henne før hun kom inn til meg som stod like i nærheten.
Godt å se at nesen er "på" selv om vi bare går tilbake/transportstrekninger. Tror det er viktig å gi hundene erfaringer i at det er riktig å reagere på fert også i situasjoner der de ikke er satt i søk. Vi vet jo ikke hvor den savna er, og våre transportstrekninger er således også viktige, og bør om mulig gåes til fots med hundene (hvis vi ikke skal langt avgårde da...).

Så var vi hjemme hos Helen i en times tid, før jeg dro til Forus for å gjemme meg for Helen og Mist. Gikk ut på et av turområdene i nærheten, som heter "Heddå". Dette er et område jeg er på tur i, hvis turen går på Forus. Etter ca 20 minutt fra start hører jeg bjella til Mist og like etterpå titter hun ned på meg, som ligger inni en sprekk mellom fjell og en stein.

Leteaksjon på Hommersåk

2011-10-27T21:10:00.002+02:00

Natt til torsdag ringte alarmtelefonen, igjen! Det var den tredje utkallingen i løpet av 6 dager. Denne gangen kunne jeg endelig trykke på "Ja, jeg kommer" tasten :-)
Det møtte 6 hundeekvipasjer totalt denne natta/dagen, samt Paul som var i ko.

Selv om jeg allerede hadde underskudd av søvn og hadde gledet meg til en hel natt`s søvn, så våkner man brått når det er leteaksjon.
Da jeg var inne i Lysebotn med kollegaene mine, fra tirsdag til onsdag, blåste det noe forferdelig og jeg hadde selvsagt glemt øreproppene... :-( Så det ble bare litt slumring gjennom hele natta, maks 2 timers søvn til sammen, tipper jeg.
Og når alarmen gikk denne natta, kl 02.35, så hadde jeg sovet ca 3,5 time, men må man så må man, så det var bare å hive seg rundt, sette på vann og lage mat.

Det var en gutt på 15 år som var savnet fra Hommersåk. Han hadde epilepsi, så politiet var redd han kunne ha fått et anfall og at det hastet med å finne ham.
Vi startet søk ca 03.45 og holdt det gående til ca 09.30. Var innom ko innimellom og fikk dermed en liten pause og tildelt nye søketeiger.
Isi meldte på en turgåer med hund og det var jo bra. Midt på natta var det ingen ute, men i 5-6 tia begynte hundeeiere å lufte hundene sine. Jeg ba de jeg så om å være på utkikk etter den savna på runden sin.

Teigene var en blanding av utmark/turområder og bebyggelse. Jeg ser at miljøtreningen vi har gjort, gjør at Isi gjerne vil løpe bort til kasser ol gjemmesteder i "industriområder" og hun er skikkelig ivrig, også i de bebygde strøka vi søker i. Hun løper for det meste løs, kun i gater der bilene etterhvert kjørte gikk hun i line.

Kl 10.00 kjørte jeg hjemover for å få meg litt søvn slik at jeg ev kunne delta igjen senere.
Kl 11.30 ble han observert/funnet av forbipasserende/politiet og han var i live, det var bra!

Her er Paul (BA) og Sylvelin i ko på brannstasjonen på Hommersåk:

Foto: Ingvald Nordmark/NRK

Avisene skriver også litt, her og her.

En liten oppsummering

2011-10-27T17:49:00.001+02:00

Det har vært noen hektiske uker... Så det har ikke blitt trening på Isi.
Det har vært klargjøring og vasking av leiligheten her og nå er den solgt, til en veldig god pris (ca 2 mill mer enn jeg gav for den for 15 år siden...) Godt å få det unnagjort.

Men det var på hengende håret. Jeg startet nemlig forrige uke med en rygg som streiket... da var det umulig å få vasket og ordnet noe som helst. Og som om ikke det var nok fikk jeg tirsdag omgangssyke.. Heldigvis at jeg hadde ordnet og ryddet vekk masse tidligere. Dermed gikk det greit å kun bruke lørdagen og litt søndag. Ryggen var mye bedre lørdag så alt ble reint og skinnende. Visningen gikk veldig bra og 10 stk stod på "interesselista" samt 2 stk som hadde ansinitet i Stavanger boligbyggelag. Etter budkrig mandag formiddag, var det allerede avgjort 13.20 og jeg kunne puste lettet ut :-))

Gikk også glipp av 2 leteaksjoner denne uka... typisk.... :-(
Først fordi jeg var vond i ryggen og så en noen dager etterpå, men da var jeg på tur med gode kollegaer i Lysebotn, og hadde verken bil eller hund tilgjengelig.

Må få lov å GRATULERE Bjørn og Krimp med funn av den savnede dama på den ene av disse to aksjonene. Bra jobba og ekstra kjekt når det er NRH som gjør funn:

Her er også noen bilder fra den fine turen innover Lysefjorden med kollegaene mine:

Det blåste skikkelig mye:

Preikestolen ser liten ut fra sjøsiden:

Med zoom:

Her er verdens lengste trapp. I flørli er det 4444 trappetrinn oppover fjellet.

Les mer her

Kjeragbolten ses bare som ein liten ert der oppe i skaret:

Øygardstøl, også kalt "ørneredet" ses høyt der oppe:

Lysefjorden sett innenfra Lysebotn:

Flere C godkjenninger i dio 6

2011-10-17T18:38:00.001+02:00

Gratulerer så masse!!!
Stine og flatten Tobber, Kent og jaktlabben Diesel:

Hilde og Storm:

Disse tre trener i Vest Agder. Kjekt å se at det "spirer og gror" i NRH miljøet på Sørlandet :-)

Spor og overvær høyt til fjells

2011-10-16T20:05:00.000+02:00

Lørdag var vi på Tjørn for å trene spor og overvær. Det var ganske fint vær, noe sol. Men en kald vind kom susende ned fra fjelltoppene, og minte oss om at det snart blir snø... :-/

Vi la ut spor først og jeg og Herman la ut et spor til Bjørn og Krimp. Det startet ved en jakke og sluttet ved en sekk :-)

Mens vi ventet på at sporene skulle få litt liggetid fikk Isi et lite overværssøk på en topp rett bak hytta. Bjørn gikk ut og la seg på toppen og jeg og Isi gikk inn fra veien og opp på neste topp. Det var et søkk mellom disse to toppene og jeg håpet at Isi skulle få ferten av ham på toppen og at hun måtte ut av fertssonen, enten nedover eller oppover/bakover, for så å komme inn i fertssonen igjen på andre siden.
Det gikk veldig bra. før vi var over toppen hadde Isi fått ferten av ham. Hun løp oppover/bakover og rundt til hun igjen fant fert og jobbet seg fint inn mot figuranten. Jeg og Herman stop og tittet på henne over kløfta, kult å kunne se all jobbingen. Hun tok bittet og returnerte.

Isi på vei mot figuranten:

På vei tilbake med melding:

Det tar tid å komme tilbake for hun måtte rundt hele kløfta:

Nå nærmer hun seg:

Etter lunsj skulle jeg gå sporet. Det var Bjørn som var sporlegger. Det startet fint og vi gikk og vi gikk... Ikke en eneste gjenstand fant vi, så jeg begynte å lure på om Isi hadde funnet et annet spor enn Bjørn sitt. Han var ikke med når vi startet, så fikk ingen bekreftelse på at det var rett spor. Men spor var det, for Isi dro på så jeg bare gikk etter jeg.

Opp bratte bakker og over fjellknauser. På vei ned mot ei hytte, stoppet Isi plutselig opp. Hun krøp sammen... og så helt rar ut... Tok stand også såvidt jeg kunne se. Jeg hadde nemlig sluppet sporlina her for å komme velberget ned skrenten... Jeg stod bare stille ovenfor henne og hun tuslet nedover skrenten. Måtte faktisk sjekke at hun var ok, for hun oppførte seg rart... Så kom jeg på at det kunne ha vært ryper der, eller et annet slags dyr, som var blitt skremt opp av Bjørn...? Vel, vel, hun startet spor igjen og dro på nedover. Jeg kunne også se fotspor her så jeg regnet med at slutten var nede ved veien.

Vi kom nedover og helt til veien, men ingen slutt... Jeg kastet en neve pølser til Isi for jeg tenkte at hun hadde kanskje vært på en annens spor. Det var biler på parkeringen og minst en jeger ute...

Men for sikkerhetsskyld tok jeg et søk opp og bakover igjen, for å se om vi fant sporet på nytt. Vi gjorde ikke det og jeg tenkte at Bjørn kanskje prøvde å lure meg og dermed lot jeg Isi søke på andre siden av veien også, på begge sider. Plutselig løper hun nedover og finner slutten. Hmm... Hadde Bjørn gått her helt i veikanten tro?

Nei, han hadde ikke det. Men han hadde også sett andre fotspor og en bil stod parkert.

Fikk ikke noe svar før jeg fikk sporloggen. Den viste at der oppe i skråningen over hytta, der Isi oppførte seg rart, der hadde Isi mistet sporet til Bjørn. Da hun kom ned fra skråningen var vi allerede ganske langt fra Bjørn`s spor og da må hun tydeligvis ha funnet det andre sporet og fulgte det helt ned til parkeringsplassen i svingen...

Ja, ja, sånn kan det og gå. Ikke så ofte Isi ikke finner slutten på "vanlig måte", men dette var en av de gangene :-)) Sporet var nesten 1.8 km langt.

Sporloggen. Bjørn rød og jeg gul:

Her er litt flere bilder. Oddvar er en ny deltaker på treningene våre, med flatvalpen Jago.

Her er de under kyndig ledelse av Sylvelin, i ferd med å søke overvær:

Herman, også en ny deltaker. Han går spor med bordercolliemixen Linus:

Det gikk veldig bra og Linus fant slutten:

Himmelen var flott da jeg kom hjem lørdag.

Vil definitivt savne utsikten herfra når jeg flytter:

Søndag var det et strålende vær. Sol og klar blå høsthimmel. Det var mye vind men ganske varmt allikevel.

Turen gikk til Lundekvam, sammen med Gro og Maja.

Vårlivarden i bakgrunnen:

Vårlivarden. Ser at det er folk der oppe:

Måketjønn en vakker høstdag:

Her så vi elg for noen år siden. Ingen elg i dag:

Bratte bakker er ingen hindring...

2011-10-14T20:31:00.001+02:00

Onsdag kveld var vi på Sviland. Det ble momenttrening på Isi denne kvelden.

Jeg ville ha figuranter på toppen av bratte bakker (homper...). Tanken er å gi Isi erfaringer i at når jeg sender henne opp de rareste plasser og bratteste hauger- ja, så er det noen der... Dette er nyttig at hun gjør på leteaksjoner (og sparer meg for mye tid og slit...), så da trener vi på det også :-)

Vi gikk ned og startet med etpar bratte hauger nede i/ved sandtaket. På første haugen opp måtte jeg sende henne flere ganger. Hun klarte ikke komme opp der jeg først prøvde, men etter at jeg innså det... og flyttet litt på meg, så kom hun fint opp. Løp godt ut og bak og fant Ronny. Melding her.
På neste haug lå Oddvar og først løp hun opp men dreide i "feil" retning. Sendte en gang til og hun løp villig ut. Nå dreide hun andre veien og fant figuranten. Melding også her.

Dette er fra en annen gang jeg trente på dette.

Her sendte jeg henne nedover bakken, fra den bakerste grusveien.
Her er hun på vei opp igjen med melding:

I mellomtiden hadde Ronny flyttet seg. Han lå like bak bilene, utpå kanten der skiltet står. Jeg var fremdeles nede i sandtaket og sendte Isi opp brattbakken. Her er mye løse steiner, rullesteiner og sand... så jeg lurte litt på hvordan det ville gå å komme seg opp. Ronny fikk beskjed om at det var rett i belønning denne gang, da jeg anså bakken å være veldig bratt. Da synes jeg det er fint å kunne gi Isi belønning direkte, hvis hun løp fint opp.
Det gikk veldig bra, hun løp uten å nøle oppover. Hun sklei litt på grusen, men klorte seg opp og rett i "godteriposen".
Avsluttet med et nytt funn på Oddvar. Han lå oppe i kanten på den bakerste grusveien. Jeg var nede i det tette krattet og Isi løp fint oppover. Oddvar lå imidlertid litt lengre bakenfor oss så hun fant ham ikke på første forsøk. Jeg gikk litt tilbake og sendte på ny. Det var skikkelig tett og Isi måtte kravle og krype under/over masse greiner ol og i tillegg gikk det bratt oppover. Hun tok seg fint opp, fant Oddvar og fikk belønning direkte også her.

Vi var faktisk så effektive at vi fikk en bitte liten økt til. Da hadde jeg to figuranter rett bak bilene. En på hver side. På første siden var det masse kvister og trær etter tømmerhogst. Isi fant greit figuranten og fikk direkte belønning. Vi hadde også forstyrrelser, dvs det var bare 2-3 stk som stod å pratet ved bilene.
Fikk så en fin passering og sendte henne ut rett ved min bil. Der hoppet hun over elva, løp rundt i sirkel, for hun hadde ferten, men brukte litt tid på lokaliseringen. Godt at hun innimellom må jobbe litt før hun finner noen. Det er gøy nå i mørket, for vi så lykta hennes rundt og rundt der ute. Plutselig stod lykta stille og Isi hadde funnet figuranten og koste seg med belønningen.

Oktober og mørke kvelder

2011-10-06T22:01:00.000+02:00

Onsdagstrening igjen, den første i oktober. Du verden som ukene flyr...
5 stk fra lag 2 møtte på Dale denne kvelden og nå blir det jammen raskt mørkt. Men vi fikk nå gjort endel før mørket kom sigende.
Nykommeren Oddvar og flatvalpen Jago var på sin første ordentlige trening. De fikk starte med en "lekering" først på marka, så en pause i bilen og deretter lekering ute i skogen. Vi plasserer oss i en sirkel og utstyres med godis. Jago løp villig vekk mellom oss. Når en person er ferdig med belønningen, reiser den seg opp og blir passiv og Jago løp videre til neste. Vi avsluttet med to funn som han fikk på overvær, noe som gikk riktig bra for lille Jago.

Isi og jeg ville ha ukjent oppgave i dag. Ronny og Oddvar gikk ut for å gjemme seg. Vi startet et lite stykke bak haugen fordi det var turfolk nede i gapahuken. Isi var i fyr og flamme og løp godt ut. Det blei raskt funn av Oddvar og hun fikk gå rett i lek når hun fant figurantene. Jeg holdt meg på midtlinja og kalte inn etter at hun var ferdig "forsynt".... Så full fart over midtlinja. Det ble noen blindslag (4-5) før hun fant Ronny på et kjempeslag. Tror vinden snudde i vår favør og hun fikk ferten av ham og dro laaaaangt fram.
Avsluttet deretter med noen blindslag.

Sporfolka Bjørn og Frode holdt på med spor litt til og fra, og deltok på runderinga mens de ventet.

Til slutt fikk Ronny også en ukjent oppgave med to funn. Da var det blitt helt mørkt, og det er jo i seg selv en utfordring. Så nå er tiden inne til å henge lys (ev bjelle) på hundene. Det gjør det enklere å se hvor den er. Biltema har billige smålys til å henge i båndet/selen/trekanten.

18 stk var i Vigreskogen på lørdag... og det ble en flott lørdag, sol og varmt vær

2011-10-02T19:01:00.000+02:00

Lørdag var det mye som skjedde i Vigreskogen og vi var mange folk der denne lørdagen.
Heldigvis var været STRÅLENDE - rene sommeren, nydelig!

Vi hadde 4 stk som jeg skulle ta egnethetstesten på. Vi i dio 6 tar denne på nye hunder som en del av introduksjonskurset vi arrangerer for nye, potensielle medlemmer. Kun som en fin mulighet for oss til å bli kjent med hund og eier, og hva som ev er lurt å begynne å trene på.
Teoridelen ferdig sist tirsdag (litt info om NRH) - TAKK til Bjørn som hadde den og 4 spente ekvipasjer skulle i "ilden" i dag. De gjorde alle en bra test og er nå klar til å starte treningen. Hundene er en ungarsk vizla på 2 år, en flat på 2 år, en BC mix på 2 år og en flat valp på 4 mnd. Ønsker Oddvar, Hermann, Sonja og Stig velkomne på NRH treninger framover. Det var også med en 5 deltaker på teorien, men han har ikke fått hund ennå.

Her er noen av alle de 18 som var i Vigreskogen på lørdag.

Og Sven Magnus kjøpte IS til alle... TUSEN TAKK, det var deilig!

"Ismannen":

I tillegg hadde Runar og Morten C runderingesoppgaver og vi hadde i tillegg vanlig trening i to grupper. Så mange er det lenge siden vi har vært. Det var mange "ekstrafolk" med også, denne lørdagen. Runar hadde med seg sønnen sin og vi hadde med oss to observatører fra retrieverklubbens bruksgruppe, samt at Gro Elin hadde med seg broren sin og hans samboer og Sven Magnus hadde med seg eldste dattera.Vi var i alt 18 stk... :-))

Isi ble litt i bakgrunnen i dag, men hun fikk seg da to kjappe økter.
Første i lilleskogen. Da var det 3 figuranter, en hadde med seg hunden sin. Greit å få trent på melding der figuranten har hund med, spesielt nå før høst/jakta. Vi leter jo etter endel jegere og de har ofte hund med.

Første funn var på første slag og hun gikk rett i godbitposen her. Så noen blindslag før hun fant Dan og hadde melding her. Nye blindslag før hun fant Runar og labradoren Tyson. Fin melding helt inntil Runar. Hun pleier som regel å melde på avstand når det er hund med (og det er ok). Men Tysongutten så nok så snill ut, og han var bundet litt fra Runar, så hun var helt inne hos Runar før hun tok bittet. Hadde jeg trodd det, hadde jeg bedt Runar om å gi henne en godbit før meldingen :-) Avsluttet med to blindslag.

2. økta tok vi i storeskogen. Speedrundering, ca funn 4 på hver side. Gikk veldig bra, fine lange slag og god framdrift.
Hun har kanskje litt dårlig kondis nå pga lite tur/trening i det siste. Det tar mye tid å skulle legge tilrette for visning/salg av leiligheten her, så lange turer og trening er blitt litt nedprioritert...
Får heller ikke trent særlig de kommende lørdagene, men etter visningen/salget i slutten av oktober, da er vi tilbake for fullt :-)

Gratulasjoner

2011-10-01T19:18:00.000+02:00

Kai Erik og Clara ble ferdige med sin A godkjenning i dag og er dermed A godkjent - GRATULERER og velkommen på beredskapslista :-))

Foto: Kaare

En gratulasjon til Runar og Tyson også, som bestod C godkjenningen i dag :-))

Varm kveld og rundering med ilagt gjørmebad...

2011-09-29T20:54:00.000+02:00

Onsdag kveld var vi i Hålandskogen utenfor Ålgård. Det var en fin og varm kveld. Ser ut som om sommeren kommer innom noen dager framover :-)

Bildene er fra en annen gang i Hålandskogen:

Det ble en liten runderingsøkt på Isi. Startet med et funn av Bjørn rett bak bilene. Er jo ikke i runderingsløypa dette, men rett ved asfaltveien, men det er kjekt å trene på å få henne opp bratte bakker utenom treningsterrenget. Da får hun alltid funn :-)

Så gikk vi videre og hadde noen blindslag før hun fant Frode D som lå i det tette, tette partiet. Jeg tok av trekanten for her er det lett at den blir revet av. Hundene skal jo også rundere/søke selv om denne ikke er på, og det har aldri vært noe problem.

De siste to figurantene visste jeg ikke hvor var. Vi runderte tomt videre. Isi kom inn fra blindslag og fòr i stor fart over midtlinja og snubla i noen greiner og gikk skikkelig på tryne.... Hun reiste seg og kom inn. Så litt fortumlet ut, men virket ok. Tok en liten pause før jeg sendte henne ut igjen. Hun virket litt mer forsiktig nå og hadde noen litt grunne slag der jeg måtte sende henne på nytt.
Hun fant Frode S ved å stikke over midtlinja uten at jeg så det... he..he.. jeg er bare fornøyd jeg, at hun følger opp ferten som tydeligvis kom fra den siden. Da skal hun ikke komme til meg, men gå direkte til figuranten.

Jeg kalte henne inn fra figurantene, for hun gikk rett i belønning i dag. Så ble det noen blindslag til, over broa - og ja, hun hadde jo et skikkelig SORPEbad i en pytt... La seg godt nedi så sorpa hang i tykke remser nedover beina... Sikkert deilig i varmen....
Men da vi kom til broa var hun nedi bekken der og fikk skyllet av seg litt. Det var en varm kveld så helt ok med avkjøling. Hun fant Dan helt nedi enden ved veien og vi avsluttet med enda et skyll i bekken. Da var det meste av sorpa skyllet av.

Langt spor på Tjørn

2011-09-25T22:15:00.001+02:00

Lørdag var det spor - og overværstrening på Tjørn. Da vi kom lå tåka lavt over heia. Det letta litt utover dagen, men det var litt surt vær innimellom med regn og litt vind...

Vi gikk først ut spor for hverandre og John gikk ut spor for meg. Jeg ville ha et litt langt spor på ca 2 km. Gpsèn viste 2,3 km da vi kom til slutten, men da er ikke høydemetrene regnet med, så det var nok noe lengre.

Belønninger/sporslutter deles ut. Her er Isi sine:

Otto skal få en katt i slutten på sporet sitt... :

Otto har funnet katten:

Mens vi ventet på at sporene skulle få litt liggetid, ville jeg ha et kjapt lite overværssøk. Aud var allerede oppe på Merstadhaugen for Gro Elin og Storm. Hun flyttet litt på seg etter det, og jeg og Isi gikk for å finne henne.

Her er Isi på vei oppover mot toppen:

Nesten oppe. Det tar litt lengre tid for meg:

Jeg visste i hvilket område Aud var i og da jeg beveget meg nedover mot dette området forsvant Isi ganske raskt. Etter ei stund kom hun inn med melding. Aud var funnet :-)

Etterpå var det lunsjtid.

John hadde som vanlig med ei kake, nam..nam.. Det smakte godt etter litt traving i heia :-)

Jeg startet på sporet da det hadde ligget i ca 3 timer. Regnet jo med å bruke litt tid på et såpass langt spor.

Oppsøket gikk veldig bra. Hun slo fint på sporet og valgte rett vei. Så la vi i vei, oppover, oppover og oppover, litt bortover langs et vann og så OPPOVER igjen, mot Trollarinda. Da var jeg glad jeg hadde tatt med vannflaska mi.

Ville også legge inn minst 1 pause. Ville roe Isi ned (det er ikke like lett midt i et spor) og få en god start på sporet igjen etter pausen. Og med så bratt terreng var det greit for meg også, med litt drikkepauser. Vi tok to pauser og la de inn da Isi hadde funnet en gjenstand. Da var jeg sikker på at sporet var her og jeg kunne sette henne på igjen der gjenstanden lå.

Her er vi igang:

Tåka letter og vi tar en liten pause på ca 3 minutt:

Isi spiser krekling i pausen:

Flott utsikt nedover dalen:

Sporet gikk uten problemer. Et sted, der John hadde gått fram på kanten og sett at det var for bratt så han måtte gå tilbake og vinkle mot venstre, der sirklet Isi litt før hun fant utgangen. Hun satte også fast sporlina nedi noen steine, så jeg måtte ned og løsne henne og lina. Utenom det gikk sporet "på skinner". Vi fant alle gjenstandene og slutten.

Slutten er funnet, maten spist opp og da er grisen gøyal:

Sporloggen kommer:

På vei tilbake til bilene ser vi John og Odin gå spor på andre siden:

Sauene hadde samlet seg langs veien:

Meldingstrening og speedrundering

2011-09-23T21:16:00.000+02:00

Onsdag var lag 2 i Vigreskogen. Der kommer vi ikke inn porten med bilene lengre, men skogen er fortsatt flott å bruke :-)
Kvelden startet med oppholdsvær, litt vind og fin temperatur, men i løpet av kvelden kom et skikkelig uvær, med vind og masse regn... heldigvis var vi nesten ferdige da. Nå gjelder det bare å huske hodelykta neste onsdagstrening.... det blir mørkt kl 20 nå... :-(

Isi startet med å være demohund ift apporteringstrening og meldetrening. Etterpå tok vi en kjapp økt i "valpeskogen". Kun funn (ca 10 - 12 tror jeg) og rett i lek på de fleste slaga (speedrundering). Isi løp i stor fart og hadde fine slag med god framdrift. På de to siste hadde hun melding og det går helt strålende å kombinere rett i belønning og melding i samme økt.
Hun ser på figurantene i 3 sekunder og kommer det ingen belønning tar hun bittet og fyker inn. De 3 sekundene er egentlig veldig greie å "ha". Det har ivertfall i Isi sitt tilfelle, forebygget avstandsmelding og feilmeldinger, det er jeg ikke i tvil om. Dvs det er jo ikke sekundene som forebygger.... he..he.. men det at hun får gå såpass ofte rett i lek ev en godbit før melding, gjør at hun alltid går helt inntil (når det er mulig) og siden hun har en mulighet for rett i lek/belønning, så tenker hun ikke på å ta bittet før hun har sjekket muligheten for belønning først.

Et tidligere bilde der vi trener melding i Vigreskogen:

Melding i myra, ved Bjerkreimsenderen:

Må også si at hvis hunden har problemer med å ta bittet, dvs bruker lang tid hos figuranten før den tar bittet, så tror jeg ikke at denne metoden er den rette. Ivertfall ikke før meldingen er sikrere/raskere.
Det kan gjerne bli mer konflikter av det, enn det forebygger. Man ønsker jo at hunden skal ta bittet med en gang og ikke surre rundt og finne på andre ting, før meldingen.

Her trenes det på momentet "Vis" , som er trinn 1.

Dette er Myra til Siv som var på laget mitt på Voss:

Det å trene mye innkomsttrening kan være lurt i så fall. Da går hundefører, figurant og hund ut i terrenget/åpen plass ca 10 - 20 m ut i starten). Fører går inn til midtlinja stiller seg opp, figurant holder løsbittet foran hunden som selv må ta det opp og løper inn, avleverer og får påvise.
Det å dele opp øvelsen og trene delmomenter har jeg STOR tro på, i de fleste sammenhenger. Skulle hunden i denne situasjonen f.eks slippe bittet, er det mye enklere å feile hunden (stoppe den og gjøre øvelsen på ny), enn hvis hunden først har hatt et nydelig søk, finner figuranten, tar raskt bittet og returnerer, MEN så, 2 m før fører, slipper den bittet for å snuse på noe f.eks. Da vil man jo ikke få belønnet det flotte søket, hvis man avbryter og det fører til at mange tar "snarveier" og gjør seg selv bjørnetjenester, ved å la/oppfordre hunden til å ta løsbittet opp/komme inn ol for så å la hunden få påvise. man skal ikke gjøre dette mange ganger, før de fleste hunder skjønner tegningen = man kan slippe/surre/snuse, ta opp bittet igjen og allikevel få påvise. Dette synes jeg er slurvete trening og det finns andre og bedre måter å gjøre dette på!
Bare i sjeldne tilfeller tror jeg får man en god og stabil bringkobbelmelding ved å være slurvete i innlæringen (eller i den videre treningen for den del).

Her trenes trinn 2, kun innkomst fra figurant (som sitter 10 - 20 m ute i terrenget, helt åpent).

Dette er Siba til Kent i Kristansand:

Nok en rydde- og vaskehelg, og noen små spor for Isi

2011-09-18T21:18:00.000+02:00

Det blir ikke mye trening for tiden. Mye av fritiden brukes til å gjøre klar leiligheten her for salg. Det er et styr, uten like, men det må gjøres så det er bare å gå igang ;-)

Litt småspor har Isi fått i helga. På lørdag gikk jeg faktisk ut et spor her på Forus, i "luftehaugen" rett i nærheten. Veldig praktisk når man har mye å gjøre. Så fikk jeg handlet ting til visningen og vasket vinduer osv osv osv... resten av dagen. Og Isi var med da jeg la sporet ut, det ble dagens tur...

Sporet lå i nesten 6 timer. Jeg vet at mange andre lufter oppå haugen der, så jeg hadde lagt ut mange gjenstander. Regnet med at noen ville være borte. Slutten ble lagt nede på ei myr der ikke særlig mange går, så fikk jeg krysse fingrene for at den fremdeles var der da Isi kom.

Sporet gikk veldig greit. Isi hadde stor fart og som jeg tenkte så var ca halvparten av gjenstandene borte... Isi fant 3 av 6. Men det viktigste var at slutten var der jeg la den!
Noen steder i løpet av sporet så jeg at Isi nok jobbet med krysninger av andre folk. Hadde krysset og gått litt langs noen stier. Det er jo greit å gjøre sporet litt vanskelig når det er jeg som går det ut :-)

Her er sporloggen (med nåværende, ny bolig og jobben inntegnet):

Fikk også en utkalling til leteaksjon midt på natta, natt til søndag. Det var en savnet dame i Kristiansand. Vi hadde endel ekvipasjer der nede på samling denne helga, så de ble sendt ut først, fikk jeg vite. Vi her oppe skulle få beskjed søndag morgen hvis det ble bruk for oss. Men kl 08 fikk jeg en sms om at den savnede var kommet tilrette. Så da kunne jeg sove litt tid :-)

Dermed kunne jeg bruke søndagen også til vaske/rydde, Jippi...!!!
Kjørte til Sviland en liten tur, må jo lufte både Isi og meg selv. Isi fikk være med å legge spor i dag også, her bruker man enhver mulighet til å være effektiv...Sporet ble ca 500 m og krysset grusveien to ganger.

Mens Isi ventet i bilen gikk jeg også ut et lite grusspor. La godbiter i hvert 3-4-5 skritt sånn ca. Det ble vel 150 m. Hentet Isi med en gang og lot henne ha på halsbåndet og førte henne i kort line/luftelina, ikke sporlina. Her skulle farten ned... Viste henne starten og der lå det litt godbiter som hun fant. Det tok litt tid før hun fant utgangen etter dette. Jeg har vært altfor dårlig til å trene på grusspor... Men hun fant spor og godbiter. Var hun oppe med nesen, stoppet jeg opp og hun fikk gå videre når nesen var nedi. Hun gikk over mange godbiter, men det gjør ingenting så lenge hun er i sporet. Etpar plasser prøvde hun å komme seg ut i gresskanten, så jeg måtte holde henne hardt igjen. Slutten var noen godbitstenger som ikke viste på grusen for de er så smale/tynne.

Gikk deretter rett opp for å ta skogssporet. Hadde bestemt meg for å holde henne igjen hvis hun var oppe med nesen/vinglet for mye. Hadde derfor merket sporet godt slik at jeg så hvor jeg hadde gått. Man husker ikke egne spor helt nøyaktig, uten merking... det er ivertfall min erfaring... Mulig min hukommelse ikke er så god som den var, men da får man ta sine forhåndsregler... he..he..

Det gikk bedre enn jeg fryktet. Jeg fryktet et stort tempo og at jeg ville få brannsår av å holde henne igjen... Sporet var nemlig bare 1 time gammelt og da pleier Isi å styrte avgårde med meg på slep bak.

Men Isi gikk ganske rolig. Kanskje grussporet hadde gjort henne mer konsentrert? Ellers så gikk jeg rett bak henne og var snar til å stoppe/holde henne igjen hvis hun var utenfor sporet eller gikk opp med nesen. Kanskje dette også bidro til at tempoet gikk ned?

Hun stoppet opp da vi kom til grusveien. Jeg stod bare i ro. Hun ville ruse over, men jeg holdt henne igjen og etter litt tok hun nesen ned og fulgte sporet fint langs kanten før det vinklet ut i skogen på andre siden etter noen meter. Neste krysning av grusveien gikk mye bedre. Hun fant raskt ut at sporet fulgte kanten av grusveien et stykke, lengre denne gang, ca 20 m. Hun krysset fint over der jeg vinklet ut på andre siden.

Hun gikk veldig nøyaktig og fant 5 av 6 gjenstander og slutten :-)

Så var det hjem å fortsette vaskingen. I dag har jeg fått tatt kjøkken, kastet/sortert det jeg ikke trenger og fått vasket både inni og utpå skapene. Snart ferdig :-))

Nytt hus og rolsespor på Sviland

2011-09-11T20:49:00.000+02:00

Jeg hadde meldt avbud fra lørdagstreningen. Var ikke i form, forkjølet og vondt i halsen... og jeg har et "lite" oppryddingsprosjekt på gang også... Så jeg bestemte meg for å ta nok en lørdag med rydding og kasting av gammelt skrot som har samlet seg opp igjennom åra. Grunnen til oppryddingen er dette :-)

Min nye bolig i Kubbeberget:

Det er litt mindre stue enn jeg er vant til, men det går nok bra.

Fordelene er at her er både peis, hage og terrasse:

Jeg gruer meg litt til all ryddingen og mye må kastes, men det blir nok bra å flytte også. Nå får jeg fin hage og det er like kort vei til jobb som jeg har nå (5 minutt å gå). Akkuratt det var litt viktig. Etter å ha kunnet gå til jobben de 15 siste åra, var tanken på å kjøre bil og sitte i kø... nei, orker ikke tenke på det engang... :-(

Men tilbake til lørdag: Jeg syntes litt synd på Isi som ikke fikk trening og siden jeg visste at retrieverklubben var på Sviland og trente spurte jeg søstera mi, Gro, om hun kunne gå ut et lite spor til meg der. Det kunne hun heldigvis - TAKK Gro :-)
Det ble lagt ut ca kl 09.00 og jeg reiste opp til Sviland i 2 tia. Da var jeg drittlei rydding og trengte litt frisk luft.

Sporet var ca 5 timer da jeg startet. Isi rolset fælt i starten og først gikk hun en retning, men veldig seint. Jeg lurte på om hun kunne ha funnet et gammelt spor? Det har vi jo trent mye på de siste månedene. Jeg bestemte meg for å gå tilbake for å prøve på nytt og nå rota hun fælt på andre siden av sløyfa... Men omsider så det ut til at hun fikk et spor og jeg fulgte på. Nå var det mer drag i lina ja, så dette var nok et ferskere spor. Det fortsatte opp i den høye barnålskogen. Hun sleit i visse partier og sirkla endel, et sted i sorpa så jeg tydelig fotspor, men der så jeg også rådyrspor... Isi gikk også av sporet rett før slutten, men hun fant det igjen da jeg gikk tilbake. Oppsummert fant hun 3 av 4 gjenstander + slutten, så det var bra :-)

Men sporloggen ser ikke så bra ut, egentlig. Selv om jeg slapp lina og nok gikk litt utenom sporet, så har Isi latt seg distrahere av "et eller annet" ser det ut til, spesielt i starten og før slutten. Maja (Gro`s golden) var med når hun gikk sporet, men Isi har ikke rolset så mye selv om hunder har vært med, så jeg heller heller mot at det kan ha vært rådyr. Eller kanskje Isi bare var ukonsentrert...??
I det partiet der Gro gikk en liten "bue" der var Isi ovenfor meg og sirklet seg framover og jeg gikk litt nedenfor, så her var nok Isi på sporet selv om jeg var et stykke fra.

Gro er blå og jeg grønn. Sporet starter i venstre kant.

Har sett bedre sporlogger ja:

Leiteaksjon på Hellestø

2011-09-02T17:41:00.004+02:00

Torsdag kveld, rett før leggetid (selvfølgelig)... ringte alarmtelefonen. Da var det bare å ta etpar jobbtelefoner mens man gjør seg klar. Jeg har heldigvis stor forståelse på jobb for at jeg innimellom må ta fri for å lete etter savnede. Det er faktisk GULL verdt, for jeg slipper å ha dårlig samvittighet når jeg ikke møter opp på jobb. Så TUSEN TAKK styrer Rita (og Stavanger kommune) som jeg synes legger godt tilrette for oss frivillige :-))

Denne gang var det et søk på Hellestøstranda, en av de mange sandstrandområdene i nærheten av Stavanger.
Ola og jeg var i søk, og Paul (OL) var i ko.

Teigen min var en liten skog et lite stykke fra parkeringsplassen. Jeg har gått mye tur i området, så jeg visste at det var en liten skog der, men hadde ikke vært inni selve skogen. Turene der ute blir helst i sanddynene og/eller på selve stranda :-)

Og skogen var tett, skikkelig tett, tett, noe av det tetteste jeg har "kravlet" rundt i, faktisk...
Noen få åpne områder, noen stier inn og ut av området og resten var kratt, nedfallstrær, "stikkebusker", enda tettere kratt/trær. Det kan ikke ha blitt skoget der på minst 100 år...
Det var en liten trekk langs stranda, men inni denne skogen var det omtrent "dødt". Litt trekk i de åpne områdene. Det ble å tråkle seg på kryss og tvers inni der. Følge stier der det var det, følge andre åpninger, sende Isi inn i de tetteste områdene og selv måtte jeg krype endel for å komme fram/ut av et tett parti. Det var mye fram og tilbake også, da jeg ikke kom videre og måtte snu... Ikke så lett i mørket å se at den åpningen man går i plutselig tetter seg til på alle kanter... Interessant søk egentlig.

Isi gjorde en kjempejobb under vanskelige vindforhold. Hun løp hit og dit og også der jeg sendte henne løp hun fint. Vi tok noen små pauser, for det var en varm natt, ca 14 grader og ikke vind inni skogen. Jakken måtte fort av og jeg gikk bare i trøya + vesten. Isi peste også endel og det var ikke noe vann inni her. Vi delte litt av det vannet jeg hadde med meg.

Her er sporloggen. Synes jammen jeg fikk dekt området godt og med tanke på at Isi også ble sendt der jeg ikke kom fram, så ser denne sporloggen bra ut. Det viser hvor tett det var og hvor mye vi måtte tråkle. Området var ca 250 x 200 m og aldri har jeg vel brukt mer tid (ca 2 timer) eller så mye tråkling, på et så lite område:

Synes profilen på terrenget var litt artig. Sjelden at vi på aksjoner er kun 15 - 20 m.o.h. som høyeste punkt:

Litt før kl 01.00 fikk vi den gledelige beskjeden om at den savnede var "funnet" på SUS. Hun var blitt funnet tidligere av turfolk og ble da sendt til sykehuset. Da returnerte vi tilbake til bilene. Paul var grei og la seg ut slik at Isi fikk et flott funn på vei tilbake mot bilene. Vi gikk da i sanddynene og hun fikk fert av ham på flere hundre meters avstand. Det var jo åpent og god vind her. Det ideelle hadde vært å fått funn i den tette skogen "min", men det var vanskelig å få til. men et funn er et funn og jeg fikk teste meldingen også etter etpar timers søk. En fin avslutning på søket vårt, takk Paul :-)

I dag var Isi litt stiv i kroppen/beina da hun reiste seg opp... det var nok tyngre enn jeg trodde å "løpkrype" under så mye kvist/trær. Eller hun kan ha dunket seg borti kvister som stakk ut på alle kanter. Etpar timer med back-on-track dekkenet, ser ut til å ha gjort underverker, så det har vi på resten av dagen/kvelden. Men vi tar det uansett med ro noen dager framover. Og det passer jo bra å ta det litt rolig på "hundefronten" nå, for jeg har en "himla" jobb med å få ryddet i ALLE rom samt kastet en MASSE "skrot" (tenk om jeg får brukt for det ting"). Det blir hardt å kaste mye av dette, men jeg får gjøre meg hard... (Gi meg styrke...).

Hovedkurs på Voss

2011-08-31T22:41:00.004+02:00

For første gang i historien ble det i august i år arrangert hovedkurs ettersøkning på vestlandet!!!!
Og etter innsatsen og tilbakemeldingene å dømme, ikke et år for tidlig! Det var et knallbra kurs fra ende til anden. Jeg har vært på ca 14 hovedkurs og vet hvor mye arbeid som ligger bak enhver detalj. Kursledelsen på alle hovedkurs gjør en utrolig innsats. Og på Voss stemte alt på en prikk. For en utrolig jobb og forberedelser folka i Voss har gjort det siste året. Det er bare å ta av seg hatten for :-)

Jeg var invitert som instruktør og vi ankom lørdag ettermiddag. Det var instruktørmøte og forberedelse til kursåpning dagen etter.

Søndagen brukte jeg til å bli kjent i terrenget "mitt". Jeg og Isi var ute i 3 timer og fikk merket både en lang og en kort runderingsløype, samt sett på hvilke andre artige aktiviteter vi kunne gjøre i et ganske krevende terreng!

Her ses Voss sentrum:

Jeg hadde b tren laget som bestod av 4 unge hunder på ca 1 år, som nettopp hadde tatt C, samt en 2 år gammel hund som tok C i fjor og en 4 år gammel hund som tok B i år. Så flesteparten var vel egentlig et C tren lag. Det var en gjeng med trivelige hundeførere som møttes søndag og utover i uka ble jeg godt kjent med dem og med 6 kjekke hunder. De stod på, både seint og tidlig og etter som uka gikk ble ivertfall hundene trøttere. Vi har både gått spor, sporutfordringer/ukjent oppgave, rundert i 3 ulike løyper, hatt ukjent oppgave/små caser, gamle spor (19 t - i øsende pøsende regn), vært figuranter på A øvelsen, trent melding, hatt søk i bygg og trent/tatt appell. En skikkelig stå på gjeng og utrolig gode figuranter for hverandres hunder!

Isi fikk også trent hver dag. Både runderinger, spor og søk i bygg. Det satte hun stor pris på!!!

En kjekk uke gikk mot slutten og på avslutningsfesten stilte kursledelsen i flotte bunader. De var et "syn for guder" - skikkelig flott avslutning og i en god Vossastemning.

Kursleder Jan Erik og kurssekretær Brynhild:

Og når vi på avslutningsmiddagen fikk servert smalahåve... ja da var liksom sirkelen sluttet. Vi var på Voss og det glemmer vi ikke så lett!!!

NRH fikk også en ny instruktør og dommer på Voss.

Gratulerer til Alexandra, fra dio Hordaland:

Fikk ikke lagt inn bilde"filmen" under dette innlegget, så den har fått et eget innlegg....

Hovedkurs på Voss 2011

2011-08-31T22:41:00.000+02:00

Gratulasjoner etter sommerens hovedkurs i Sør - og Vest Norge

2011-08-28T20:33:00.001+02:00

På hovedkurs Sør Norge, bestod Steffen med Betzy, samt Kai Erik med Clara, A ukas arbeid. Kun noen søksøvelser igjen nå, før A godkjenningen er i boks!

På hovedkurs Vest Norge bestod John med Odin, samt Kjetil med Joppe A ukas arbeid. Også disse to gjenstår med søksøvelser før alt er i boks!

Grattis med bestått A uke alle fire!

Gratulasjoner også til Ghita og Ficus, samt Bjørn Erik og Balder, som på hovedkurs Vest Norge, fikk C- godkjenningen i boks.

Her er Ficus:

Her er Bjørn Erik:

Gro Elin og Storm har bestått appellprøven her hjemme - gratulerer!

Høstens vakreste "eventyr" - DYRANUT

2011-08-17T21:52:00.005+02:00

Tradisjonen tro dro vi atter en gang til Dyranut for høyfjellstrening. faktisk så fant vi ut, at det var 15 års jubileum dette året. Vi startet opp i 1996 og har vært der hvert år siden. Vi storkoser oss på Dyranut fjellstova, hos Kari og Asle. Vi får topp oppvarting og treningsterrenget er til å miste pusten av...

Kom opp onsdag kveld og torsdag ble brukt til turgåing på Vidda. Det var flott vær og ble en herlig tur på ca 13 km. Frode og Bandit var også med. Her er noen bilder fra turen:

Isi og Bandit tar seg et "morgenbad":

For en nydelig utsikt. Her ses Nybulstølen i det fjerne:

Vi nærmer oss Nybustølen:

Det jeg ikke fikk tatt bilder av var Isi sitt "raid" mot alle lemen hun så/hørte/luktet... Hun tynnet nok ut bestanden en god del. Hun spiste minst 10 - 15 som jeg så, mistet litt tellinga også...men det var helt vilt!

Heldigvis tåler hun det meste...

Torsdag ettermiddag kveld kom flere og flere og kl 21.00 var alle kommet og vi fikk middag. Så litt sosialt samvær på "gutterommet" før vi tok kvelden.

Middag:

Fredag våknet vi til et fantastisk vær. Sol og lite vind. Kl 10.00 var vi på plass i terrenget. Jeg og Isi skulle trene overvær alle dagene. Jeg var litt spent på hvordan hun nå ville oppføre seg ift lemenjakt...

Aud og jeg, samt Kaare og Frode, skulle trene overvær og vi delte oss i to grupper. Jeg ville ha flere kortere økter, ilagt litt forebyggende lemmenjakttendenser, samt artige overværsmomenter.

1. økt: Isi fikk påvirkning av Aud. Aud løp utover og jeg klarte nesten ikke holde Isi igjen... Så gikk Aud ned mot ei hytte og jeg og Isi gikk inn i terrenget nedenfor den. Isi var gira og løp raskt bortover det flate landskapet. Hun passerte etpar lemen, men jeg greide å rope henne av. En gang spiste hun en...

Vi gikk ikke så lenge før hun kom inn i ferten av Aud og da er det kun en tanke som står i hodet hennes, heldigvis. Da var all lemenjakt glemt og hun søkte seg flott fram til Aud, og hun gikk rett i lek.

Her har Isi funnet Aud:

2.økt:

Nå ville jeg ha Aud over bekken, slik at Isi måtte uti den for å komme inntil Aud. Da Isi fikk ferten av henne, svømte hun over. Vinden gikk litt "rundt" så hun mistet den da hun kom over, hun løp litt rundt men jeg så at vinden hadde snudd og vi var ganske langt fra Aud, ca 300 m. Isi kom tilbake til min side av elva og vi fortsatte nedover. Litt lengre nede kom det mer fert og Isi svømte igjen over elva. Nå fant hun enkelt fram til Aud, meldte og kom svømmende over igjen med meldingen. På denne økta spiste hun ingen lemen og fra hun fikk første ferten og til hun fant Aud, var det ikke noen lemenjakt :-)

Isi på vei over elva:

På vei over med melding:

3. økt: En siste lille økt før lunsj. Aud gjemte seg litt bak en liten skrent. Pga misforståelser med hvor hun var, kom jeg inn litt feil, så Isi fikk synet av henne. Men hun sprang allikevel helt bort før hun meldte, veldig bra! Hun har ikke meldt på avstand på leeeeenge, og det tror jeg er pga at jeg lar henne gå rett i lek innimellom og at hun også får en godbit før melding av og til. Ergo kan det nok i hennes øyne, svare seg å løpe helt bort for å se om det kommer MAT og lek ;-))

Isi på vei for å finne Aud:

Belønning:

Så var det lunsj i sola - herlig!!!

Odin halser:

4.økt: Nå ville jeg at Isi skulle jobbe oppe ved et vann, der vi også tidligere år har hatt figuranter. Det er for stort til at hun svømmer over, så momentet her er at hun får ferten av en figurant på andre siden og så må velge å løpe ut av fertsbildet og løpe rundt vannet uten fert, for så å få den igjen på andre siden.

Det gikk veldig bra. Isi fikk ferten av Aud langt oppi bakken og løp ned til vannet, fram og tilbake litt og så løp hun rundt. Hun gikk belønningen med en gang her.

Isi på vei rundt vannet:

Her er hun nesten helt rundt:

5-økt: Nå gikk Aud opp på den ene toppen i nærheten og jeg gikk inn et langt stykke fra henne og oppover den bratteste bakken. Etter litt lemenjaging får Isi ferten av Aud og piler avgårde. Kommer fint inn med melding og får belønning. Vi var vel ca 300 m fra Aud da Isi fikk ferten av henne.

Lørdag var det også fint vær. Litt skyer og noe sol. Litt mer vind enn fredagen. Det var bare Gro Elin og meg som skulle trene overvær, så vi fikk mange smø økter også denne dagen.

1.økt: Jeg ville ha en figurant helt i bunn av bakken og Gro Elin gikk ut. Jeg gikk helt opp på toppen av Larsbunuten og så videre langs kanten. Da vi var ca 400 m fra Gro Elin, sendte jeg Isi ut på et runderingsslag nedover den bratte bakken. Nesten med en gang fikk hun ferten og hun måtte jobbe en stund før hun fant Gro Elin. Kjekt å se på og terrenget her er perfekt til å stå og nyte synet av jobbende hunder :-)) Hun meldte og kom oppover bakkene igjen. Pust og pes... det er bratt ja, men hun holder fint helt inn.

Her er Isi på vei nedover bakken. Gro Elin er helt nede og ute til venstre av bildet:

2.økt: Nå var Gro Elin gjemt under en skrent. Hvis Isi kom seg ned og helt inntil henne skulle hun få belønningen med en gang. Men her kunne hun også melde på toppen av henne. Vi fikk se hva hun gjorde. Ferten fikk Isi nesten med en gang vi gikk inn i terrenget, vinden var jo god. Og hun kom seg helt ned til Gro Elin under skrenten og fikk dermed belønning direkte.

Her er Storm, svømmende på vei mot meg:

3.økt: Vi brukte området ved hytta igjen og Gro Elin skulle enten være inne på utedoen.. (den var stengt), under hytta (det gikk ikke...) eller bare sitte/ligge på benken langs veggen. Det gikk fint og Isi meldte på henne der hun lå og hvilte seg oppå benken ved hytteveggen.

Vi kjørte bort til resten av gjengen for å ta lunsj. Så kjørte vi tilbake igjen og fikk to økter til.

4. økt: Rundt vannet. Det var det samme vannet som vi var ved i går, men i og med at vinden var snudd, så ville Isi få ferten av Gor Elin på andre siden av vannet. Isi fikk ferten av Gro Elin på lang avstand og jobbet seg først mot vannet og så løp hun rundt og opp skråningen. Hun meldte denne gangen og da hun kom tilbake var jeg kommet opp til vannet. Isi løp uti... men kjølte seg bare ned, hun holdt bittet fast i munnen. Kom så opp til meg. Da jeg tok ut bittet, løp hun ned til vannet for å drikke, før hun fortsatte for å få belønningen sin. Hun har en veldig pålitelig melding!!!

Isi har fått ferten og er på vei mot vannet:

Nesten framme:

5. økt: Nå ville jeg bare ha en kort, kort økt. Isi skulle få en liten aha opplevelse, tenkte jeg... Og plasserte figuranten slik at vi kom gående rett mot henne, men at jeg hadde vinden i ryggen. Vi kom såvidt forbi henne da Isi får ferten og snur seg rundt og da ser hun Gro Elin bak steinen. Hun løper bort og melder selv om jeg står like ved. Tror det kan være lurt innimellom å legge figuranter slik vi vanligvis ikke gjør... Variasjon er viktig på de fleste plan.

Lørdag kveld fikk vi igjen en deilig 3 retters ( blomkålsuppe, reinsdyrsteik og creme brulè). Vi så en liten bildepresentasjon med bilder fra de siste 5 åra her oppe. Hadde ikke fått forberedt noe mer, siden det kom litt brått på at det faktisk var 15 års jubileum, alt... syntes vi nettopp hadde 10 års jubileum... Men vi koste oss til uti de små timer.

Kari og Asle fikk en koseredningshund som minne om 15 års jubileumet:

(dvs de fikk bare en papirkopi, for vi var jo ikke forberdt... men de får snart en "ekte")

Søndag våknet vi til litt regn og masse vind... Det så skikkelig surt ut, men det var mest vind... 7 grader og vind, brrr... ull-longsen måtte på ja. Men fra vi startet stoppet regnet, så det ble en fin dag allikevel.

Jeg er figurant for Bizzo:

1.økt: Ritva gikk ut for å gjemme seg. Vi var nå på et annet sted enn de andre dagene og jeg pekte på en haug litt bortenfor hvor jeg ville at Ritva skulle gjemnme seg. Det var en 150 - 200 m fra vannet, trodde jeg... og regnet med at Isi ville få ferten av henne ved vannkanten (det var et annet vann denne gang da...). Men det skjedde ikke, så vi gikk rundt vannet. Her utpå en odde fikk Isi ferten og hoppet uti. Det var langt å svømme over, så det gjorde hun ikke. Men jeg gikk i den retningen jeg så hun fikk fert fra.

Det viste seg at avstanden var mye mye lengre enn jeg trodde. Der jeg trodde Isi ville få ferten, var det nesten 2 km til der Ritva lå... og fra der hun fikk litt fert vart det nesten 1 km. Etter litt på kryss og tversgåing (jeg var ikke helt sikker på hvor Ritva var), fikk Isi nok fert til å kunne løpe i en tilnærmet rett linje. Da var vi ca 4-500 m fra Ritva og jeg som trodde det var ca 150 m... Blir lurt av det åpne terrenget. Isi fikk også her belønning med en gang (tror jeg..., går litt i "baddel").

Ritva er klar som figurant:

Her er visst litt fert, men Ritva er ennå langt unna og vinden er sterk:

2. økt: En kort økt før vi kjørte inn til lunsj/hjemreise. Ritva gikk rett bak bilene og gjemte seg. Jeg ville se at Isi klarte å skille ut figurantlukt fra bil/menneskelukt fra parkeringsplassen. Det gikk fint og Isi løp bort og meldte på Ritva. En fin avslutning - helt uten lemenmat....

Så var det tid for hjemreise. Det er alltid litt vemodig å dra vekk fra denne herlige plassen, men vi skal jo tilbake neste år og jeg gleder meg allerede.

Figurant gått "under jorden"

2011-08-07T19:12:00.001+02:00

Lørdag var vi 10 stk som dro til Tjørn for å trene. Været var fint, sola kom og da kom varmen også :-)

Jeg ville trene overvær og så et spor på slutten av dagen. Bjørn Erik og jeg la ut spor for hverandre først og så var vi med på Gro Elin og Ritva sin rundering.

Herlig å være figurant i dette været og med den utsikten:

Gro Elin, Ritva og Bizzo på vei mot bilene:

Isi og jeg fikk et teigsøk, der to figuranter (Gro Elin og Ritva) var gjemt på ukjent sted. Det var god vind, men den snudde litt innimellom som vanlig... Derfor ble det en kombinasjon av fritt søk og runderingsslag. Greit å sende hunden opp og ned bakker, så slipper man all travingen selv. Isi lot seg fint styre og jobbet selvstendig på frittsøket.

Et langt og flott runderingsslag nedover mot vannet.

Slik fikk jeg dekket hele myra nedenfor oss, og slapp å gå ned selv:

Hun stoppet opp litt halveis nede og snur seg for å se om jeg kommer. Jeg fikk et tips fikk av engelske instruktører fra SARDA Lake distrikt. Det var å "gå" på stedet, mot hunden. Bevege armer og bein. Da tror hunden at du går mot den. Kom på å bruke det tipset i dag, og Isi lot seg lure...he..he.. og fortsatte nedover.

Det var gøy å trene igjen, har bare gått noen gamle spor siden midten av juni, bortsett fra søk ifm leteaksjoner da. Og i sommer har det vært mange leiteaksjoner. I løpet av 4 uker har vi vært i søk 3 ganger og 3 ganger var vi klare, men aksjon avblåst før vi kom oss avgårde.

Isi søker selvstendig i steinura:

Etter ca 20 minutt i søk ser jeg at Isi setter nesen nedi bakken og durer avgårde.. Jaha - her er det spor, tenker jeg. Går rolig etter og hun fortsetter opp på en haug. Surrer litt rundt oppå der og etter en stund kommer hun med melding.

Titt tei!
Her har hun funnet Gro Elin nedi bakken... men hvor er Isi? Ser bare enden på lina.

Fint gjemmested:

Vi fortsatte for å finne Ritva og etter kun kort tid får Isi en kjempesterk markering. Hun tverrsnur og fyker avgårde. Litt etter kommer hun med melding. Hun er varm og vi står like ved vannet. Ser at hun dreier ned mot vannet. Velger å IKKE rope på henne. Ser dette som en fin mulighet til å få sjekke hva hun gjør, og det er jo ikke alltid jeg kan se henne og avbryte ev bading/drikking.

Hun hoppet uti og det så ut som om hun stappet snuten nedi. Ville hun slippe bittet nå? Ville hun ev ta det opp igjen?

Men hun hadde ikke sluppet bittet, flinke Isi:

Vet ikke om hun klarte å drikke med det i munnen, men hun slapp ikke - veldig fornøyd med det. Selv om hun hadde sluppet og ikke tatt det opp igjen, er jeg helt sikker på at jeg ikke hadde fått henne i søk igjen. Hun hadde løpt tvert bort til figuranten og meldt på ny. Det fikk jeg smertelig erfare på en runderingsprøve en gang, der hun ikke fikk tak i bittet... og til slutt kom hun inn. Men ut igjen på andre siden ville hun ikke, hun løp ut til figuranten igjen, men da hadde jeg jo allerede strøket...

Her vanker det godis:

Vi hadde så en deilig lunsj i sola:

Etter lunsj var det litt mer rundering for de andre. Klokka 16 var det tid for å ta sporet til Isi. Jeg visste hvor sløyfa var, men ikke så mye mer. Det er spennende med spor der man ikke vet noenting. Da lærer man å stole på hunden og jobbe sammen som et team.

Sporet var blitt ca 4,5 time gammelt og Isi startet bra. Jeg gikk med henne i lina langs veien nedover mot sporet. Tenkte å teste om hun fikk med seg utgangen uten at jeg ba henne søke, så jeg fortsatte mot sløyfa som hang like ved veien. Isi markerte fint på sporet da hun gikk forbi og jeg slapp bare båndet og hun undersøkte retningen et lite stykke før jeg ropte og fikk på henne sporlina. Så forsatte vi oppover haugene.

Apport av gjenstand:

Det gikk ganske lenge før hun fant gjenstand så der har vi nok gått forbi noen. Lot henne gå endel løs, med lina hengende. Spesielt i områder der hun undersøker/sirkler og i nedoverbakker, over urer og andre steder der det kan være risikofylt å holde i ei line...

Mot slutten kom vi over en haug med endel fjellunderlag. Like etter ble det stopp, Isi var løs i lina og sirklet og sirklet, prøvde ut flere retninger, men vi kom ikke videre. Jeg var på vei tilbake opp på fjellet for å se om vi kunne finne igjen sporet der oppe. Snudde meg for å rope på Isi, men ser at hun jobber med noe. Men hun har høy nese... Ja, ja det var jo et ferskt spor, så kanskje hun fikk overvær av det?

Jeg gikk litt nedover og hun fortsatte å jobbe med et eller annet på overvær. Opp en bratt, bratt bakke, der jeg måtte dytte henne i baken...og der oppe fant hun slutten. Da skjønte jeg at det var den hun hadde fått overvær av... Forsåvidt greit at hun jobber og følger opp overvær også, selv om det beste hadde vært å ikke gå av sporet i utgangspunktet. Men oppå steingrunn kan det nok være vanskeligere å holde seg på sporet.

Sporet var ca 1 km og vi fant 3 av 5 gjenstander.

Varmt...

Oppå her mistet Isi sporet:

Her er sporloggen:

Dro innom Marit på Vikeså etterpå. Hun er veterinær og hundekiropraktor. Isi får litt forebyggende behandling og hun har hatt litt stiv nakke, som er blitt bedre. I dag fikk hun løst opp en "knute" eller noe slikt, for vi hørte tydelig en kneppelyd når hun behandlet framfoten/skulderen.

I dag var hun også litt stiv i venstre skulder. Om det skyldes noe som har skjedd nylig vet jeg ikke, men får følge litt med om hun har kortere skritt på venstre framfot og ev ny behanling om en måned.

Ellers merker jeg at den "kneppelyden" Isi har hatt, i "alle" år, når hun reiser seg opp, nå er omtrent borte!!! Hun har jo ikke haltet eller vist andre tegn på ubehag, og lyden høres ut som det gjør på meg når jeg strekker meg... men noe har tydeligvis "løsnet" og det kan jo bare være av det gode :-))

På vei hjem møtte vi denne bølingen, som så på veien som sitt område...:

Ferie på Helgøy og fjelltur til Stranddalshytta i Suldal

2011-07-31T14:27:00.004+02:00

Vi var på hytta på Helgøy, i Finnøy kommune. Her har vi hatt lange, late dager, båtliv, turer på øynå og til Helgøysund, både sol og styrtregn...

Isi tar morgenbad:

Mye regn også... rett før det renner ned kjellertrappa:

Varme dager, her hopper Eirik:

Og her stuper Simon:

Isi koser seg med alle guttene, men spesielt med Kasper:

Pølser og pinnebrød:

En deilig og varm kveld ved bålet:

Gro og jeg hadde snakket om å ta en tur til fjells mens vi var på Helgøy. Litt ferjer først og så kjøring til Suldal og gå inn til Stranddalshytta.

Men så kom 22 juli.... og all tiltakslyst og motivasjon forsvant... Vi satt som lammet og fulgte nyhetssendingene på tv og nett. For en forferdelig tragedie, det var ufattelig.

Etter noen dager fikk vi imidlertid lyst til å komme oss litt vekk fra alt... og fra nyhetssendingene...

Vi bestemte oss for å reise opp i fjellheimen, vekk fra tv, nett og mobildekning. Onsdag morgen var vi klare, men det var ikke bilen til Gro... den var helt tom for strøm....

Nå var gode råd dyre. Ferja, til Jelsa, gikk om 15 minutt så den måtte vi bare glemme. Min bil stod ved butikken en kilometer herfra og nøkklene var i hytta. Roald sin bil stod på ferjekaien og hans nøkler var og i hytta. Det ble litt ringing og springing, og vi vekte dem i hytta og i "Båden". Vi visste at neste båt til Jelsa gikk om ettermiddagen, så det var ikke aktuelt.
Men vi kunne kanskje ta ferja til Ombo og videre derfra? Den ferja gikk fra Helgøy kl 09.30 men den korresponderte dårlig med ferja i "andre enden" av Ombo, som gikk kl 10.00.

Men det var den eneste muligheten vi hadde. Jeg var allerede på fullt firsprang tilbake til hytta for å hente mine nøkler, da vi kom på at Roald sin bil var nærmere. Via tlf fikk vi Roald, mor og far til å stå klar med nøkler og båt og jeg og Isi ble fraktet til der Roalds bil stod. Kjørte så (med automatgir for første gang...) for å hente Gro, Maja og sekkene våre, som stod der bilen hennes var. Heiv inni alt og kjørte full fart mot ferjekaien. Vi var framme 1,5 minutt før ferja gikk... Puuhhh... for et styr...

Vel ombord fant vi jo ut at når denne ferja la til kai på Ombo, hadde vi dårlig tid til å nå neste ferje til Nesvik (Hjelmeland). Det tok 15 minutt å kjøre over dit og vi hadde bare 10 minutt på oss...
Jeg ringte ferja til Hjelmeland/Nesvik og sa at vi kom, men at vi ikke ville klare å være der kl 10.00 - kunne de vente? Ellers måtte vi vente i 3 timer på neste ferje til Nesvik. Han jeg snakket med var veldig nølende og likte ikke å holde igjen ferja... vi fikk nå bare kjøre, så kunne de vente 3-4 minutt sa han, ikke mer. Gro kjørte raskt avgårde da vi var på land, men smale og svingete veier var det. OG vi nådde ikke ferja.... Det var SURT!!!
Hadde de ventet 4 minutt til hadde vi nådd det, og de visste vi kom OG de visste at vi måtte vente 3 timer på neste ferje...!!!! Er ikke akkuratt imponert over servicen til Tidè...

Men, men, her var vi, og vi måtte fint vente i 3 timer.... Det var ganske så kjedelige timer...

Og vi fant ut at når vi nå blei så forsinka, så ville vi ikke kunne ta den ruta vi hadde tenkt inn til hytta, fra Kvilldal og opp til Stranddalen. Det fantes en raskere rute, opp fra Øvre Moen, tok det en time raskere, og det var raskere å kjøre dit.

Men bilen til Roald hadde ikke mye bensin, så vi måtte finne en bensinstasjon. Vi spurte på ferja og den nærmeste var i Erfjord. Da måtte vi kjøre forbi avkjørselen opp til fjellet, ei mil eller to til Erfjord og tilbake igjen... Godt vi allerede hadde bestemt oss for å ta den korteste ruta til hytta.

Puhh... for en start! Men kl 15.30 var vi klare for avgang mot hytta og derfra og resten av turen, var det helt fantastisk. Været var bra, sol og lite vind, hytta med egne hunderom, var veldig bra, maten var bra, kjekke folk og fint vær også på vei tilbake igjen torsdagen.

Noen bilder fra turen:

Vi har startet. Først skal vi opp en lang og bratt bakke:

Gro tar en pust i bakken, det er varmt..
Bilene i bakgrunnen

Flott utsikt oppover:

Langt borte (foto med zoom) ligger en av demningene i Blåsjømagasinet,

Norges største magasin:

Snart oppe den første kneika:

Her er vi kommet opp:

Vi kan skimte Stranddalshytta langt der framme:

Nydelig:

Vi nærmer oss:

Siste veikryss:

Her er Stranddalshytta:

Deilig med en hvil da vi var kommet fram, nå venter en 3 retters middag

(spekeskinke, laks og eplekake)

Det var godt å se et flagg som ikke var på halv stang:

Her var nydelig:

Et koselig tun mellom de ulike husa:

Kvelds:

Tåka kom litt om kvelden:

Her er et av hunderommene, med egen inngang:

Hunderom. Innerst der vi sov og ytterst en gang til hundene:

Kjekt:

Så søte sammen:

Torsdag morgen startet med litt tåke, men den var nesten forsvunnet da vi startet på hjemturen:

Været var fint på vei hjem:

Det var varmt og Isi tok seg en tur ned for å bade:

"Stranddalsgubben" var stilig:

Monstermaster er ikke fint, selv om dette ikke er Hardanger:

Nesten nede:

Vi var vel nede ved bilene torsdag ettermiddag, etter en flott tur nedover igjen.

Nå en times kjøretur til Jelsa og videre derfra med ferje til Helgøy, en ca to timers ferjetur:

Flere bilder her.

Her er profilen på tur/retur, bratt opp i starten ja:

Her er sporloggen:

Det har ikke blitt noe trening og det er også herlig! To utkallinger/forhåndsvarslinger til leteaksjoner har det imidlertid vært. DEn første utkallingen kom jeg var på hytta og jeg kunne reise med ferja dagen etter hvis nødvendig, men den savnede ble raskt funnet. Den andre forhåndsvarslingen kom da vi var på Stranddalshytta og jeg fikk ikke meldingen før vi var på vei hjem. Også denne aksjonen endte bra, da mannen kom tilrette/eller var på ei hytte uten mobildekning.
Nå er ferien over, men snart skal vi og andre NRH folk herfra, reise til Hardangervidda (Dyranut) for trening i 3 dager - det blir gøy! Samt at jeg skal til Voss, som instruktør på hovedkurs, så føler jeg har litt ferie igjen også.

Leiteaksjon natt til torsdag

2011-07-15T21:49:00.001+02:00

Jeg var akkuratt kjørt hjem fra fjellferien på Tjørn, da alarmtelefonen ringte ca 23.40. Det var en leteaksjon på Ualand. Så da var det bare å hive seg i bilen og kjøre sørover igjen.
Vi var 4 hundeførere som stilte opp denne natta. Ola, Bjørn, John og meg. Gro Elin var med som BA.

Etter ca 2 timers søk fant Bjørn og Krimp den savnedes sykkel i et tett kratt langs veien, like i nærheten av E 39.
Etter politiets taktiske vurderinger ble vi så dimmitert. De var meget fornøyde med at sykkelen var funnet, så det var kjempebra jobba av Bjørn og Krimp!!! Det viser hvor viktig det er å være nøye og heller bruke litt ekstra tid - BRA Bjørn!

Vi var hjemme igjen i 05 tia og jeg var slettes ikke trøtt.... Ordnet litt forskjellig, bla en klesvask jeg måtte kjøre ifra tidligere, hentet inn avisa og gikk så å la meg i 6.30 tia... Sovnet etterhvert og sov til ca 13.00.

Så langt i ferien min (2 uker) har det vært hele 4 leiteaksjoner. Det er vel ny rekord, tror jeg. Det er jo ikke akkuratt rett å si at vi håper på flere, men det er jo ivertfall greit å bli kalt ut og bli brukt når det først er så galt at vi trenges. Vi legger tross alt ned nesten all vår fritid i dette arbeidet og det er motiverende å bli utkalt og det er motiverende for de som er under utdanning og for alle som hjelper til slik at vi får utdannet ekvipasjer til bruk i redningstjenesten.

Her er en artikkel fra lederen i vestfold distrikt!

Sol og sau til (spor) besvær...

2011-07-11T19:59:00.004+02:00

Har gått noen gamle spor i løpet av uka her oppå fjellet.

Det startet jo bra med de to jeg la ut selv som ble 1 og 2 døgn gamle før jeg gikk dem (se tidligere blogginnlegg). Da var det tåke og fuktig vær.

Da uka begynte, kom også sol og varme. Og jeg regnet med at sporene ville bli verre å følge da, og det stemte godt...

Gro la ut 3 spor til meg onsdagen. De var ikke så lange (ca 2-300 m), men de skulle ligge noen døgn.

Allerede samme dag hun la dem ut, så vi sau i det ene området der hun hadde gått. Og også dagen etter var det sau der. Derfor bestemte jeg meg for å ta dette sporet allerede etter 1 døgn (24 timer).

I tillegg var det jo fint vær og sol hadde det vært siden sporet ble lagt ut.

Det gikk ikke så veldig bra. Hun fant sporet og fulgte det et stykke, men så kom vi nok inn der sauene hadde vært og Isi sirklet og sirklet. Hun sleit skikkelig og fikk ikke satt seg skikkelig på sporet igjen. Jeg gikk litt bortover for å se om hun fikk noe fert, gikk litt framover først så litt på skrå. Plutselig så jeg hun ble litt mer interessert og da var vi få meter fra slutten. Så den fant hun, men hun har ikke vært mye på sporet.

Bilde av sporloggen:
Gro blå og jeg gul.

For å sjekke om det var det at sauene hadde vært her, eller om det var sola som gjorde at dette ikke gikk særlig bra, ville jeg ta et spor til. Her hadde vi ikke sett at det var sau... men man kan jo aldri være sikker her oppe. Det var også Gro som hadde lagt ut dette.

Dette sporet gikk veldig bra. Det er spennende når man ikke vet hvor sporet går.

Hun brukte litt tid i starten men når hun først var igang, gikk hun bra. Litt sirkling rundt ein stein der vi kom inn på baksiden og der Gro hadde gått på oppsiden (det så vi etterpå da vi studerte sporloggene). Hun fant 2 gjenstander og slutten.

Da var det nok sauene som var vanskeligst på det første sporet.

Bilde av sporloggen:
Gro rosa og jeg gul

Det siste ville jeg vente enda et døgn før jeg gikk.... + at jeg hadde et jeg hadde gått ut selv som også skulle få bli to døgn...

Neste dag, fredag, gikk jeg for å ta de to spora som nå hadde ligget i to døgn (48 timer). To døgn med mye SOL... Jeg var veldig usikker på om det ville gå pga det fine og varme været vi hadde hatt og om det hadde vært sau også her, ville det vel bli umulig. Her oppå fjellet er nok sporene mer utsatt for vær og vind, det er jo ingen trær som tar av for hverken regn eller sol.

Startet med det jeg gikk ut selv. Fant ut at da kunne jeg hjelpe henne litt igang og at hun da kunne bruke den erfaringen (med den gamle ferten) på Gro sitt spor etterpå.

Hun fant ikke særlig fert i starten og jeg gikk litt i rett retning til jeg så første gjenstand. Sendte henne i den retningen og da hun fant den, var det lettere å sette seg på sporet etterpå. Det gikk utrolig trått... hun brukte lang, lang tid og kom kun få meter framover før hun måtte sirkle.

Jeg stod mye i ro og gikk kun når hun var i rett retning. Det hjalp jo selvsagt at jeg visste retningen på sporet, selv om jeg ikke husker akkuratt hvor jeg gikk to døgn tidligere. Men Isi fant 1 av 3 gjenstander (de i plast er tydeligvis ikke lette å finne) og hun fant slutten. Mot slutten jobbet hun kjempebra og det var vel fortjent at hun fant belønningen (pølse som hadde ligget to døgn i en boks... lukta nok herligt...)!!! Da jeg la ut sporet brukte jeg 8 minutt, da Isi gikk det, brukte vi 20 minutt. Sporet var bare 250 m.

Bilde av sporloggen:

Så skulle jeg prøve det 2 døgn gamle sporet som Gro la ut. Fant sløyfa og Isi sleit med å komme igang. Hun kom hele tiden tilbake til meg og det gjør hun når hun ikke finner fert. Jeg gikk litt fremover, der jeg antok Gro hadde gått, men Isi bare sirklet og sirklet. Jeg gikk lengre framover men det var ikke noe særlig sporgåing her nei, kun sirkling. Sporloggen viste at Gro hadde gått en litt annen retning fra starten av, så vi kom galt ut allerede der....

Men jeg liker ikke å gi meg, så jeg tenkte at vi kanskje ville treffe sporet lengre framme, så vi fortsatte litt oppover nå. Plutselig forandre Isi litt retning og begynner å gå nedover. Det virker som om hun har fått ferten av sporet. Hun sirkler litt enda men holder en retning bedre nå. Litt sirkling igjen og plutselig kommer hun med slutten (grisen) i munnen :-))

Isi hadde funnet sporet ca 100 m fra slutten og fulgt det nedover. Så sirklet hun rundt der slutten lå og fikk den på overvær... men det var ihvertfall litt spor på slutten her. Tydelig at sol og varmt vær i to dager ikke akkurat er bra når det gjelder spor. Vi brukte over 30 minutt på ca 300 m...

Bilde av sporloggen:
Gro grønn og jeg rød.

Lørdag la vi igjen spor til Isi. Gro og Maja gikk et og jeg (med Isi) gikk ut et, før vi møttes og tok en tur. Denne dagen regna det noe helt forferdelig. Det bøtta ned omtrent hele dagen og jeg formelig så hvordan spora ble mer og mer utvaska.... Hva er vanskeligst: sau, sol eller styrtregn i et døgn... Vel, tror jeg fikk svaret i løpet av disse to spora.

Siden det regna så mye ville jeg gå dem etter kun 1 døgn. Regnet med at 24 timers liggetid var mer enn nok etter så mye regn.

Søndagen kom og jeg ville ta sporene før tur. Startet med det ukjente sporet som Gro og Maja gikk ut. Fant sløyfa og Isi brukte litt tid her i starten, men da hun først fant det gikk det mye bedre enn jeg trodde etter det regnfallet. Hun fant en gjenstand og gikk over en (den fant jeg, også en plastboks). Slutten fikk hun overvær av på 20 m. Vinden hadde snudd og kom nå mer vestfra. Den var sørlig i går da vi gikk ut spora. Men 20 m overvær er helt ok og man kan jo ikke vite om vinden snur eller ei. Veldig fornøyd med dette sporet, både at det var ukjent for meg og at Isi faktisk fulgte det bra, på tross av alt regnet...

Bilde av sporloggen:
Gro rød og jeg gul.

Her er også en liten videosnutt av dette sporet som Gro la ut:

Det sporet jeg hadde gått ut selv 24 timer tidligere, gikk også veldig bra og Isi fant en gjenstand (gikk over to i plast) og slutten.

Bilde av sporloggen:

Tror jeg kan konkludere med at regn, selv i bøtter og spann, er enklere å takle enn sol og sau...!!!

La også ut et spor søndag i 12 tia. Tenkte å vente og se hvordan været ble det neste døgnet før jeg bestemte meg for når det skulle tas.

Det regnet mye natt til mandag og på mandag fram til ca 16 var det også mye regn...

Da sporet var blitt 31 timer, bestemte jeg meg for å ta det. Det «sviver» også mer sau ute i terrenget nå og jeg er nok litt pysete.... «turde» ikke vente lengre. Så mandag kveld kl 18 tok vi det.

Det gikk veldig bra. Hun fant sporet rett under sløyfa og gjennom myra gikk det «på skinner».... der hun sleit litt og sirklet var i vinkelen, i den høye lyngen. Men hun fant det igjen og fortsatte.

Men hun fant ingen gjenstander. Ser det er noe som skjer på de gamle spora. Går ut fra at det er vanskelig å følge akkuratt i fotspora siden ferten nok er «vekk» i partier. Da sirkler hun rundt og jeg regner også med at det er mindre fert i gjenstander som har ligget ute så lenge?

Slutten fant hun greit – det lukter nok litt av godbiter som har ligget ute lenge ( i en boks).

Bilde av sporloggen:

Oversikt over spor siste uka – sted: På fjellet (på Tjørn):

	Alder på sporet	Sporlegger	Vær/forhold	Lengde	Resultat
1	24 timer	Meg	Tåke/regn	2 km	Bra, fant noen gjenstander og slutten
2	48 timer	Meg	Tåke/regn	200 m	Bra, fant begge gjenstander og slutten
3	24 timer	Gro	Sol , varmt og sau	250 m	Startet bra, gikk av, ingen gjenstander men slutten
4	24 timer	Gro	Sol og varmt	200 m	Bra, fant 2 gjenstander og slutten
5	48 timer	Meg	Sol og varmt	250 m	Bra, fikk hjelp i starten, 1 gj.st. Og slutt
6	48 timer	Gro	Sol og varmt	300 m	Fant ikke spor i starten/gikk av, fant sporet de siste 100 m og fant slutten. Ingen gj.st.
7	24 timer	Gro	Masse regn	200 m	Bra, fant 1 gjenstand og slutten
8	24 timer	Meg	Masse regn	400 m	Bra, fant 2 gj.st. Og slutten
9	31 timer	Meg	Opphold/regn	600 m	Bra, fant ingen gjenstander, men fant slutten

Flere fjellturer i Bjerkreim

2011-07-08T23:54:00.001+02:00

Vi leier ei hytte på Tjørn/Lauperak i Bjerkreim kommune. Her er det herlig fjellterreng like utenfor døra.

Mandag kom Gro og de opp hit til hytta. Vi gikk en liten tur opp til Merstadvatnet så hundene fikk bade litt.

Her er Maja:

Isi på vei uti:

Det var en varm og fin kveld og vi spiste raclette på terrassen:

Tirsdag gikk vi på tur innover på Stemmeheia. Været var bra, det var varmt og lett skydekke. Vi gikk i shorts og t-skjorte, herlig!

Her er Trollarinda i bakgrunnen, sett fra Stemmeheia:

Plutselig kom det noen tåkedotter flyvende. Det var rart, egentlig, det ble ikke kaldere og tåka forsvant og kom igjen med jevne mellomrom i en times tid.

Her kom den plutselig opp skaret:

Gro og Isi:

Pausetid:

Isi koser seg på tur:

Her ser vi Folafjellet i det fjerne. Et mål en annen dag kanskje?

Onsdag var ganske bra vær. Men de meldte også muligheter for regn og tordenbyger og dermed ville vi ikke gå på en ny topptur. Vi gikk oppover Merstadvatna og tuslet litt rundt der. Ganske greit å ta det litt roligere en dag.

Isi skuer utover Merstadvatnet:

Torsdag var en nydelig dag. Det var varmt og sola var framme nesten hele dagen.
Vi hadde bestemt oss for en langtur og tidligere så vi en topp vi ikke hadde vært på før. Den het Folafjellet og ligger helt på kanten ned mot Gyadalen.

På vei nedover i dalsøkket mot Kaldbergstølen hørte vi plutselig en rar lyd.... Møøøøø...???

Og der, oppi lia, beitet ca 40 kyr (ungdyr). Det har vi ikke sett her oppi tidligere, men det forklarer jo de store rukene vi så både her og opp mot Skrivarstoppen tidligere i år:

Her er saltstein mm til kyra:

På vei mot toppen:

Isi i høyden:

Her er varden på Folafjellet:

Fantastisk utsikt:

Vi var alle litt trøtte etterpå:

Profil fra terrenget:

Sporloggen fra turen:

Flere bilder her.

Flere gamle spor

2011-07-06T13:10:00.000+02:00

Ferie i hytta på Tjørn inspirerer meg til å trene på gamle spor. Man har sporterrenget like utenfor hyttedøra og det er jo perfekt!

Kom opp lørdag ettermiddag og la ut to spor. Et som ble 2 km og et veldig kort. Planen var å ta det lange formiddagen etterpå. Men i løpet av natta fikk jeg utkalling til leiteaksjon og fòr avgårde i 05 tia på morgenen. Var ikke tilbake før i 16 tiden søndag, og selv om jeg (og Isi) var ganske trøtte, hadde jeg lyst å prøve det lange sporet. Alternativet var å sovne i sofaen... og det var veeeeldig fristende, spesielt når det så slik ut her oppe:

Men så hadde jeg også lyst å teste ut Isi litt. Hun var jo tydelig sliten etter 12 timer på farten og 7 timers søk, bla 3 timer`s søk i båt... Og dermed ble det til at jeg ville prøve på sporet. Det var nå blitt 24 timer.

Det startet veldig bra og Isi dro på oppover i lia. Hun gikk over første gjenstand, den så jeg som en våt klump i lyngen... (en pastilleske), det hadde vært tåke omtrent hele døgnet + litt regn.
Det gikk veldig bra videre og. Noen få ganger litt sjekking, men hun holdt bra tempo, så bra at jeg fikk filmet litt... det går an nå når hun ikke går altfor fort.

Film fra starten:

Her er hun i fint driv:

Da vi hadde gått ca 1 km kom vi til der jeg hadde laget en felle for henne. Jeg hadde gått tilbake ca 10 - 15 m i egne spor og så vinklet opp mot venstre. Isi kom til der sporet stoppet, men erfaringsmessig på gamle spor, vil jo ferten forsvinne litt for så å dukke opp litt lengre framme. Så Isi gikk noen meter forbi punktet, men da sporet ikke "dukket opp" igjen, begynte hun å sirkle bakover, slik hun pleier. Det tok tid, for hun var nå ganske langt fra vinkelen. Tror vi brukte ca 5 minutt til hun fant sporet igjen. Tok en dobbelsjekk for å se om hun gikk tilbake dit hun fant det og det gjorde hun. Gikk over den gjenstanden også, men den fant jeg...

Film fra "fellen":

Da vi kom opp på heia kom også tåka og jeg hørte sau i nærheten, men så ingen. Etter at Isi fant sporet igjen fulgte hun det veldig bra, selv da vi kom inn på stien, som jeg så det var ferske sauespor på, fulgte hun den og vinklet helt rett ut fra stien etter å ha fulgt den ca 50 m.

Hun apporterte neste gjenstand og etter den, var det strake veien mot slutten. Her var det skikkelig drag i lina. Bra jobba selv om hun var sliten. Vi gikk fornøyde tilbake til hytta. Det andre sporet orket jeg ikke tenke på, det fikk bare ligge....

Sporloggen:

Så var mandagen kommet. Jeg ventet på søstera mi og familien hennes. Da kom jeg på det korte sporet som lå like over veien... Hvor gammelt var det nå blitt... etter litt "hoderegning" kom jeg fram til at det var nesten 2 døgn... Hmmm... var det vits å prøve. Isi har sjelden gått over 24 - 26 timers spor. Men inspirert av Marianne og Oliver i Trøndelag, som nå går 3 døgn gamle spor, fant jeg ut at jeg ville prøve. Gikk det ikke så var jo ingen skade skjedd, da måtte jeg bare øke tiden etter 24 timer - litt mer gradvis.

Gikk mot starten og Isi satte nesen nedi og virket ivrig. Jeg stoppet henne, ville ha henne helt rolig før vi begynte. La henne i dekk der jeg mente sporet gikk og ventet litt... hun kikket på meg og klynket... jeg ventet, hun fikk bare bli roligere før vi startet... Så roet hun seg og jeg sa "søk spor" og tenkte at dette blir vel "surr rundt en stund"... Men Isi satte kontant nesen nedi der hun tidligere hadde hatt den... og durte!!! avgårde. Hva...??? Var ikke dette sporet 43 timer da...? Hun gikk ivei, veldig målbevisst og jeg måtte faktisk sjekke med gpsèn (noe jeg omtrent aldri gjør før etterpå), og joda, hun var jammen rett i sporet!!!! Og draget i lina var det ingenting å si på. Det virket som om det var godt med fert igjen og etter ca 150 m fant hun slutten. Jeg var mektig imponert og det er tydelig at når forholda er riktige så er ikke 2 døgn gamle spor noen sak.

Her er sporloggen:

Satser på å prøve dette mer i løpet av ferien her oppe.

Enda en leiteaksjon

2011-07-04T22:12:00.001+02:00

Jeg reiste til Tjørn lørdag, og natt til søndag, ca 04.20 hørte jeg telefonen.... Stod opp og fikk bekreftet det jeg trodde, det var en ny utkalling til leiteaksjon. Det var 3 timers søvn det, og jeg var såvidt "kommet meg" etter leiteaksjonen onsdag/torsdag, der det ikke blei særlig soving natt til torsdag.
Aksjonen var på Lura, 5 minutt fra der jeg bor, men nå var jeg i heia, i Bjerkreim, 1 times kjøretur hjemmefra. Fikk orget meg og Isi inn i bilen og la i vei litt over halv fem.

Ankom ko og fikk raskt en søketeig. Ola og Frode var allerede i sving og senere kom også John, Sylvelin og Bjørn. Gro Elin var i ko.
Det var ei dame som var savnet fra et hus på Lura. Jeg var i søk kl 06.00 og søkte da langs en tursti langs Gandsfjorden. Etter en times tid, fikk jeg beskjed om å gå til Lura havn og bli med en båt for vannsøk i fjorden.
I 3 timer søkte jeg og Isi, sammen med to fra Sola røde kors, i en liten gummibåt. Isi stod/satt i baugen og brukte nesen. Vi tok noen små pauser der hun fikk koble av litt. Vi dekket mye av strandkanten fra Forus og helt inn til Vågen i Sandnes og utover på østsiden til sjøspeidernes område.

Det ble litt pause etterpå og vi fikk et nytt område, et industriområde. Godt det var søndag, for det var ingen folk der, heller ikke den savnede... Til slutt fikk vi et område ved den gamle fyllplassen på Trones. Der var det åpent område ble jeg fortalt og med gjerde rundt. Vel, det må ha vært for 20 år siden det var åpent der... Gress og busker høyere enn meg og tett som en jungel... Jeg gikk på stiene, på kryss og tvers og tok inn på alle åpne områder jeg så.
Etter ca 8 timer i sving fikk vi beskjed om at den savnede var kommet til rette i huset hun forsvant fra. Hun hadde sovet i et nabohus....
Stavanger Aftenblad skriver.

Etter en kort debrief fikk vi med oss 4 røde kors damer, som ville hjelpe oss slik at hundene fikk et funn etter mange timer i søk uten funn. Jeg fikk ei som gjemte seg inne i en barnehage, ja i uteområdet da. Isi fikk raskt ferten av henne, hun satt inni en krok ved veggen. Hun meldte fint og fikk belønningen sin.

Så kjørte jeg tilbake til hytta og var framme der ca 16.00. Det var tett tåke da jeg kom opp på fjellet. Slik så det ut utenfor hytta:

Leiteaksjon i Frafjordheiene

2011-07-02T19:19:00.004+02:00

Onsdag kveld gikk alarmen. En dame på 45 år og hennes sønn på 19 år, var ikke kommet tilbake fra tur i Frafjordheiene. De skulle gå fra Mån, der bilen stod, og opp til Langavann i Sirdal og så ned igjen til Mån.

5 ekvipasjer fra NRH, samt flere lag fra røde kors og folkehjelpen ble fordelt og gikk på stier innover heia.
Det hadde vært et forferdelig regnvær, med tordenbyger, masse, masse regn og da vi kjørte oppover Hunnedalen lå tåka tett på toppene....
Ingen hundefører ble sluppet ut alene slik forholdene var i heia nå. Vi fikk hvert vårt lag med oss og det var betryggende. Men John og Ola fikk ingen lag med seg, men de gikk sammen om kvelden/natta, inn til SAndsvannhytta og skilte lag dagen etterpå. Pga dårlig dekning og at nødtelefonen på Sandsvann var ødelagt, fikk de ikke beskjed før dagen etterpå om at de savna var funne.

Var framme i Hunnedalen litt over 21.00 og kl 21.45 var alle på "mitt" lag klare og vi la i vei oppover mot Blåfjellenden. Det er litt over ei mil inn dit, tror gpsèn viste 1.1 og da er ikke høydemetrene tatt i betraktning, og de er det noen av..., for å si det mildt. Spesielt bakken opp fra veien er hard, og i andre enden er bakken opp fra hytta knallbratt. Fikk litt tunge bein oppover der ja, kanskje mest fordi vi starter med kalde muskler og så plutselig "rett opp", uten å ha blitt varme først... Det er alltid lettere å ta bakkene når beina er varme :-))

Det var 3 folkehjelpere som var med meg. Sylvelin og 3 fra røde kors var gått oppover samme vei, litt før oss. Ola og John gikk fra Lortabu og inn mot Sandsvannhytta og deretter mot Langavann og Blåfjellenden og Bjørn med hele 5 røde korsfolk gikk fra Mån mot Blåfjellenden.

Det er nydelig her ved Blåfjellenden, når det ikke er tåke og mørkt...:

Jeg snakket litt med "laget mitt" før vi gikk og fortalte litt om hvordan hunden søkte og at de måtte holde litt avstand slik at Isi fikk jobbe i fred. Underveis ville jeg ta noen stopp og blåse i fløyta og så lyttet vi alle mann, både hund og folk. Isi blir ganske skjærpet av dette, for vi har trent på fløytebruk og rop om hjelp.
Jeg anså at stien fra Blåfjellenden og ned til Hunnedalen var et aktuelt søkeområde. Vi visste jo ikke om de hadde gått mot Mån eller om de pga vær og kortere rute, heller valgte å gå ned mot Hunnedalen.

Lagene fra folkehjelpen og røde kors hadde med seg satelitttelefoner og de kom godt med. Det var ikke dekning i det hele tatt, heller ikke ved veien, slik det pleier. Det var visst noe galt med den nærmeste masta....

Det ble en lang tur, for tåka og mørket gjorde at det ble vanskelig å gå, vanskelig å finne stien innimellom og vanskelig å komme seg over stryk og elver. Tror vi hadde hatt problemer med å finne og følge stien hvis vi ikke hadde hatt gpsèr.... da hadde vi ivertfall brukt enda mer tid.
Jeg fikk låne klatresele og redningsvest i tilfelle vi måtte fire oss over elver.... så vi var godt sikret. Jeg bar også på Isi sin redningsvest, så sekken var ganske tung.

Isi hadde jo et lag + Sylvelin med hundene, foran seg hele veien. Så hun var stadig oppe med hodet og fikk ferten av disse/sporene foran oss, samt at hun fulgte sporene dems når de hadde tatt noen avstikkere vekk fra stien.
Et par ganger der hun tok litt ut, men ikke i stiretningen, og derfor sendte jeg henne opp på topper i den retningen for å se om det var noe. Men hver gang så dreide hun fram og nedover mot stien foran oss, så det var nok fert fra de 4 foran, siden stien slynget seg litt.
Planen var at laget til Sylvelin skulle gå til Blåfjellenden og så videre mot Langavann. Vi skulle gå fra Blåfjellenden og mot Mån.
Da vi nærmet oss Blåfjellenden, tok vi kontakt for å høre om de andre var framme. Vi var veldig spente på om de savna var på hytta der. Og andre gangen vi tok kontakt fikk vi den glade nyheten om at de savna var på hytta!!! Jubel i laget da ja :-)) Og fordi vi hadde med oss satelittelefon, fikk vi gitt beskjed til ko (og de til de pårørende) om at de savna var funnet.
De lå godt og sov da røde kors vekket dem + alle andre på hytta, i 01.30 tia på natta....
Vi kom fram 30 minutt etterpå og etter å ha spist litt gikk vi og la oss. De tre fra folkehjelpen gikk tilbake samme natt, men Sylvelin, jeg og de 3 fra røde kors ville overnatte i hytta. Klokka var mye ( 02.30 tror jeg) og jeg var ikke særlig trøtt..!!! Men fant senga og det var uansett godt å hvile slitne bein. Ble ikke særlig med søvn...og kl 08.00 stod vi opp.

De "savna" hadde prøvd å gå fra Blåfjellenden og mot Mån slik planen var. Men pga alt regnet og den høye vannstanden og strykene, kom de ikke over elva. Og da var de nesten helt nede ved Mån. Det hadde vært skikkelig surt å snu, men det måtte dem. De gikk tilbake til Blåfjellenden. Så hadde de tenkt seg videre derfra og ned til Hunnedalen torsdag.

Her er ei anna elv i Sirdal, slik så det ut etter tirsdagens regn.

Og på fjellet var det nok ikke bedre:

Det ble avtalt at vi alle gikk samlet ned dagen etterpå og det var de glade for. Også to Tjekkere slo følge med oss, så det var litt av en gjeng som la ut torsdag formiddag. Det var ennå tåke men det lettet mer og mer og det var jo lysere nå, så stien var mye enklere å se. Vi brukte 1 time kortere tid enn vi gjorde natta før.

Jeg hadde faktisk glemt å ta med tablettene som Isi skal ha to ganger pr dag.... De får hun for å holde tyroksinnivået jevnt og høyt nok. Jeg hadde tatt en annen sekk, og der var det ikke reservetabletter. De er der nå! Det gikk allikevel greit. Hun hadde ikke fått tyroksin siden onsdags morgen, så jeg syntes hun var litt slakk på vei ned, men plutselig så løp hun foran igjen og virket helt fin. Det tar kanskje lengre tid enn 1 døgn før virkningen er redusert?

Vi var nede ved Høgaleite ca kl 13. Røde kors hadde mannskapsbil og kjørte de to "savna" + hunden deres, tilbake til der de hadde bilen sin. De to Tjekkerne (som var geologer... liker seg nok godt oppi "steinura her ja), fikk sitte på med oss nedover, de var på haiketur i Norge, og skulle til Stavanger.
Det var godt å komme hjem og få lagt seg og slappet av. Sovnet vel i 16 tiden og sov godt etpar timer :-))

Gratulasjoner etter hovedkurs Midt Norge

2011-07-01T23:34:00.000+02:00

HURRA!!!! Gratulerer Kaare Finbak. Dio 06 har fått en ny instruktør/dommer godkjent i dag!!!

Og en helt fersk hundefører - Anders Aslaksen med mallen Bosco, samt 1.re godkjenning til Kristin Uleberg med schæferen Clara - GRATULERER begge to!!!

Lite trening i det siste, men kjekk hyttetur :-)

2011-06-26T20:57:00.002+02:00

Det er ei stund siden sist vi fikk trent. Egentlig litt herlig med pauser også. Jeg har vært syk og Isi har vært hos kiropraktoren og skulle ta det med ro noen dager etterpå det. Det er forebyggende "arbeid" vi går til kiropraktoen for, men hun har også litt stiv nakke og det er det greit å få løst opp i. Den var blitt bedre siden sist. Marit viste også hvordan jeg kan strekke ut frambena etter arbeid/lange turer, samt hvordan massere musklene på forbeina.

Denne helga var jeg og Annette Berg med flatten Frida, på hyttetur. Vi leide hytta på Tjørn og dro avgårde fredag ettermiddag. Været var "litt ymse", kaldt og litt regn i lufta, men vi fikk oss en liten tur før kvelden. Vi lagde rødvinsmarinerte fårefileèr med fløtegratinerte poteter, sopp/løk i fløte og brokkoli. Mmmmm det var herlig!

Lørdag var været ganske bra. Det var kaldt om morgenen men opphold og skylaget sprakk utover dagen og sola tittet fram.
Vi gikk en lang tur inn til Navarsheia. Ei mil med bakker, opp og ned..... Vi brukte ca 5 timer tur/retur. Det var en deilig tur og passe varmt (eller kaldt) til å gå i bratte bakker. Nydelig utsikt oppå toppen. En flott varde med skrytebok. Det er ikke så ofte folk her oppe, for det er ikke merka noen rute opp og sti... vel det var det heller ikke. Men det er jo kjekt å bruke gpsèn :-)

Frida og Isi ved varden på Navarsheia:

Utsikten fra toppen:

Her mot Skineldvatnet:

Annette ved varden:

Snart framme:

Godt med en pause og litt mat:

Noen som vet hva dette er for plante?

Det var plutselig så mye av den...har ikke sett den før.

Vel tilbake ved hytta kom sola enda mer fram og det var herlig å nyte ei kald cider på terrassen:

men først litt stretching, Isi nyter det:

Lørdag kveld lagde Annette en herlig lammesadel. Den smakte knallgodt! Men du så trøtte vi ble. Etter en lang og hard dag ute på tur og så gode og mette vi var, det ble en tidlig kveld for å si det sånn...

Søndag var det enda finere vær, og varmere. Vi kom litt seint igang med turen for Isi så sitt snitt til å stikke av... Hun hadde fått ferten av ein gammal dau sau.... og koste seg med den ca 200 m fra hytta, mens vi løp rundt og ropte og skreik og jeg kjente frykten krype langsomt opp ryggmargen.... Ikkje kjekt i det hele tatt. Alle scenarioer ble gjennomgått, hadde noen tatt henne med seg i en bil...? (men ingen biler hadde stoppet her - Annette hadde vært på terrassen hele tiden), hadde hun blitt bitt av hoggorm og/eller lå skadet et sted her oppi heia... Hun hadde vært vekk i minst 20 minutt og jeg hadde akkuratt tatt på fjellskoa, kikkert og mobil var med, og jeg var klar til å gå og lete. Da kom hun luntende, god og mett... Hun rapet... og stinket litt sau..så jeg regnet med at hun hadde funnet noe "godt" å spise.
Vi sjekket ut stedet hun kom fra, like nedenfor hytta, over veien og borte ved stolpen, der lå kadaveret... Hun har nok hørt at vi ropte ja, men lå bare der og koste seg rett i nærheten, uten at vi så henne.
Hvis det fremdeles er noe igjen av kadaveret neste gang jeg kommer, må jeg nok få det vekk...

Endelig kunne vi spise frokost og komme oss ut på en liten tur. Vi tok runden opp og bortetter Trollarinda og så nedover igjen i andre enden. 2 timer var helt greit i dag, for det kjentes i beina, gårsdagens klatretur.

Nydelig vær. Her er vi på Trollarinda:

På vei ned, det er bratt:

Vi er nede ved vannene. Her oppe i skråningen gikk vi ned. Mye brattere enn det ser ut:

Ukas trening, gammelt spor og rundering i "ny" løype

2011-06-17T15:37:00.001+02:00

Mandag (2. pinsedag) gikk jeg et spor som Gro la ut på søndagen. Det var ca 22 timer siden det ble lagt ut. Stedet var Sviland og der er det vanskelig å finne terreng der ingen andre går i...
Jeg visste kun hvor sporet startet, der hadde Gro hengt opp ei sløyfe. Isi sleit litt i starten. Det er lite vegetasjon, mest barnåler og litt gresstrå. Jeg så hun fant fert men hun brukte en stund på å få tak i hvor sporet gikk videre.

På vei mot starten:

Her får Isi ferten av sporet, man ser hun vrir hodet til siden og nedover:

Her er nesen nedi og hun jobber med å finne ut hvor det fortsetter:

Da hun tydeligvis fant mer info, fulgte jeg på og vi kom nedover mot ei myr. Først måtte vi krysse en sti der det nettopp hadde gått folk og hunder. Her tok det også litt tid før hun fant utgangen igjen. Ute på myra, stoppet hun opp og begynte å sirkle. Jeg skjønte at hun hadde mistet sporet. Gro hvisket meg i øret at hun ikke hadde gått ut på myra og det så jeg jo også, for Isi sirklet og sirklet. Jeg ville hun skulle finne sporet selv så jeg ble bare stående. Plutselig hever hun hodet og løper mot grusveien.... og litt etter kommer hun inn med slutten. Funnet på overvær... Ja, ja, slik kan det også gå, vi styrer ikke vinden som hadde snudd litt i løpet av natta. Og hadde det vært en savnet person så var det jo flott å finne ham så raskt. Nå fikk hun bare gå ca 1/3 av sporet. Vi får prøve igjen en annen gang :-))

Gro og Maja prøvde seg også for første gang på døgngammelt spor, ca 22 timer. Til bare å ha gått ca 4-5 timers gammelt tidligere, så var nok dette i overkant vanskelig, det bør trenes på gradvis eldre spor. Så dette var kun et "ekspriment", men Maja fikk helt tydelig fert av sporet og fulgte det bra innimellom. Men hun var også utav og hun mangler jo erfaring på å følge, miste og finne igjen slike gamle spor.

Gro gjør seg klar:

Oppsøk:

Her finner Maja sporet, flink jente det:

Onsdagens trening var i Vigreskogen. Det var et nydelig vær denne kvelden. Godt og varmt og sola stakk også inom. Vi var hele 8 stk, for Hugo og Dan kom innom. Hugo hadde vel i utgangspunktet kjørt til feil sted/lag. Dan er ny i NRH og er en bekjent av Hugo, såvidt jeg forstod, så han kom dit Hugo var.

Da delte vi oss i to grupper. Ola, Gro Elin, Ketil og meg var i storløypa.
Isi og meg var siste ekvipasje ut. Jeg valgte å rundere i ei løype vi ikke bruker særlig her. Startet like ved huset, på den stien som ligger nærmest riksveien (lengst vest i skogen).Startet der vi kommer ut av skogen når vi tar den vanlige veien helt rundt.

Sendte Isi ut i det åpne området bak huset. Der fant hun Ola. Hun gikk rett i lek (godbitposen) i dag.
Så forsatte vi inn i det tette området. Der fant hun Gro Elin. Så gikk vi dere og figurantene var der ute hele tiden. Hun fikk etpar blindslag på den tetteste siden, men det var ok, jeg hadde tenkt å ha noen blindslag også. Fortsatte med funn, funn + noen flere utilsiktede blindslag. Tror det var ca 4 - 5 funn på hver side totalt sett. Det var nok ikke ei lett løype for figurantene. Veldig tett i perioder. Men viktig for hundene å få erfaring å rundere og finne folk i slike områder og i tillegg var jo dette ei "ukjent" runderingsløype for Isi. Vi er for lite flinke til å variere løypene våre. Det finnes alltid muligheter til å finne "nytt" terreng.

Overværsmomenter på Tjørn

2011-06-12T17:48:00.001+02:00

På lørdag var vi igjen oppe på fjellet ved Tjørn/Lauperak. Det var overværstrening som stod på programmet for min del i dag. Jeg ville se om Isi svømte over vannet, hvis trekken var slik at hun fikk ferten av figuranten på andre siden av vatnet.
Krissi og jeg slo oss sammen, hun ville også trene på ulike momenter ift overvær/melding på ulike "ting".

Så det ble mange små økter på oss, med bla svømming til figurant, melding på figurant inni telt/gapahuk, melding på figurant inni røret som går under veien og et nytt søk over vannet til slutt.

Vi startet med en figurant over vannet. Krissi gikk for å gjemme seg og jeg og Isi startet da hun var på plass. Det var litt ustabil vind og litt lite vind til tider. Men da Krissi la seg ned så var vinden gunstig ift at Isi skulle få ferten av henne over vatnet.Da vi kom over bakkekammen ned mot vatnet fikk Isi litt fert allerede der og løp nedover mot vannet.

Men der nede var det helt stille, det kom litt trekk over vannet innimellom og på et av disse små "glimta" av fert, heiv hun seg i vannet og svømte over.

Yes! tenkte jeg og studerer Isi som løper på andre siden. Hun leiter men vinden har SNUDD!!!!! Kjempedumt.... hun er ikke langt fra figuranten nå men pga vinden får hun ikke ferten av henne mer og til slutt løper hun rundt vannet og tilbake til meg.
Vi prøver igjen. Isi får igjen ferten av henne og svømmer over for andre gang, jeg ber Krissi lage lyd, men tror ikke hun hører for hun svømmer i rett linje over. Men der oppe på land er vinden nå mer gustig og hun får etter kort tid ferten av Krissi. Fin melding og hun løper hele veien rundt vannet med den. Påviser også rundt vannet så hun opplever nok den veien som enklest nå når hun vet hvor figuranten er.

Film av tilbaketuren etter svømming og melding:

Etterpå var Isi med meg som figurant for Snuppa, ved vannet. Jeg staller opp Isi et stkykke fra meg, men Snuppa finner faktisk Isi før hun finner meg... Det gikk fint det. De snuste på hverandre og da Snuppa snur seg for å titte etter Krissi, ser hun meg og kommer bort og melder.

Her har Snuppa funnet Isi:

Neste økt blir Krissi plassert inni et av de store røra som går under veien. Vi går ned til steinura/elva og beveger oss oppover mot røret. Isi får ferten av henne og bruker litt tid på å finne henne. Artig å se på. Hun løper først inn i feil rør, for her er to rør rett ved siden av hverandre. Hun kommer ut og forsetter å leite. Hun løper på oppsiden av åpningen flere ganger, tydelig at ferten går litt "ommanidom" rett rundt åpningen. Så finner hun rett åpning og går inni. Hun melder på synet av Krissi, noen meter fra henne og kommer til meg med meldingen. Så skal hun på påvisning - hahaha... hun bommer igjen på hullet og tar inn i feil hull... snur og kommer ut og ser helt forundret ut... så finner hun rett hull og løper inn til Krissi som gir henne godbiter.

Isi på vei mot Krissi og belønning:

Her har Snuppa funnet meg i røret:

Så er vi litt figurant for Paul og Otto før vi tar lunsj. Nå er sola kommet helt fram og de mørke skyene som ser litt "skumle" ut, forsvinner etterhvert helt og SOLA steiker, det blir varmt...

Etter lunsj tar Krissi med seg gapahuken min og slår den opp litt oppi heia. Jeg og Isi starter og etter kun kort tid får hun ferten av henne og løper oppover skråningen mot haugen der Krissi har "slått leir". Krissi titter litt på henne gjennom nettingen øverst og hun ser etter en inngang/figurant et lite øyeblikk, før hun melder og kommer tilbake til meg. Så blir det "julekveld" hos Krissi igjen :-))

Her har Isi fått ferten av gapahuken og Krissi:

Til slutt tar vi en økt til ved vannet. Det er nå skikkelig varmt så søk ved vannet passer nok Isi bra!
Vi tok ikke ned gapahuken, brukte den som oppstallingssted for hundene slik at vi ikke trengte å gå helt til bilene mellom hver runde.

"Leirplassen" vår:

Isi og jeg venter på at Snuppa skal finne oss inni gapahuken:

Her er Snuppa utenfor gapahuken:

Vi stallet opp hundene ved gapahuken:

Nede ved vannet er vinden fremdeles litt ustabil og ikke så sterk, men Krissi finner seg en plass på langsiden av vannet. Jeg tror Isi ville ha løpt rundt hvis hun lå på kortsiden. Igjen får hun ferten litt oppi bakken, og da vi kommer ned til vannet er det nesten stille. Typisk! Men jeg står bare stille litt. Isi er veldig oppmerksom for hun kjente litt fert oppi bakken. Hun hopper opp på noen steiner og snuser i lufta. Plutselig ser jeg at vannet kruser seg, litt vind er på vei... Isi reagerer momentant, halen går og hun hopper i vannet. Svømmer helt over og denne gangen finner hun Krissi med en gang. Hun får gå rett i lek denne gangen, for å belønne direkte svømmeturen og det selvstendige søket på andre siden.

På filmer her ser man helt tydelig når Isi får ferten av Krissi:

24 timer gammel spor og melding på mann med paraply

2011-06-09T19:05:00.001+02:00

Onsdag kveld og lag 2 var klare i Hålandskogens ulendte og tette terreng...
Jeg var oppe her tirsdag kveld og la et spor som Isi skulle få prøve seg på dagen etter. Det ble lagt ut kl 18.00 og ville da bli et døgn gammelt.

Det gikk bedre enn jeg trodde. Mest fordi denne skogen også har endel turgåere og endel barnehager ol bruker et område der det står en lavvo og diverse klatregreier i trærne, så jeg trodde det ville være vanskeligere å holde seg på rett spor. Men kanskje all treningen på gamle spor har gjort henne bedre, rett og slett, det er vel ikke helt usannsynlig. Jeg er ivertfall blitt bedre på å lese henne :-))

Isi startet bra og valgte rett vei. Hun gikk først forbi første rette vinkel, men tok seg fort inn. Fortsatte så mot lavvoleiren. Her brukte hun litt tid men fant sporet i utkanten av "leiren". Så videre ned mot turstien. Her brukte hun også litt tid. Lette etter spor på begge sider av stien. Jeg ropte på henne da hun sirklet på andre siden, for å sjekke om hun hadde spor. Jeg visste jo at det ikke gikk der, men prøver å gjøre som jeg ville ha gjort hvis jeg ikke visste... Hun kom inn, fikk en godbit og gikk IKKE ut dit igjen. Hun startet nå sirkling på rett side og nå gikk det ikke lenge før hun slo på rett spor og fortsatte, med godt drag i lina, mye mer drag enn tidligere på så gamle spor. Jeg visste jo at det var rett, men lot som om jeg ikke visste... og ropte på henne igjen, for å se om hun dro ut dit igjen etterpå. Det gjorde hun.
Nå kom vi inn i et område som var ulendt og det gikk faktisk så fort at jeg snublet og gikk "på tryne"... Måtte slippe lina, men Isi fant en gjenstand rett etterpå (belønning for å dra meg overende... :-P ), og kom inn til meg. Hun fant alle 4 gjenstandene og slutten. Sporet var ikke så langt, ca 500 m og jeg brukte 17 minutt fra start til slutten var funnet. 12 minutt brukte jeg når jeg la det ut tirsdag.

Sporloggen ser bra ut, den viser hvor jeg gikk.

Hadde Isi hatt på seg Astro, hadde loggen vist mer sirkling

de to stedene hun mistet sporet og sjekket ut litt ekstra:

Helt til slutt fikk jeg to funn på rundering også. Melding på "rare" figuranter var temaet på Ghita sin rundering også, og jeg ble litt inspirert til å prøve figurant under stor paraply. Det gikk fint, hun tittet en ekstra gang på Ketil før hun meldte :-) Fikk funn av Ghita på andre siden, helt vanlig funn, da min fantasi var "oppbrukt" for kvelden.... :-P To kjappe funn, det må kalles en kort rundering, men variasjon er jo greit det!

Tjørnsamling, de to siste dagene

2011-06-06T21:07:00.002+02:00

Fortsettelse fra forrige innlegg.

Det flotte været fortsatte både lørdag og søndag :-)) Det er bare fantastisk herlig her oppe når sola skinner!

Lørdag var det øvelse for A ekvipasjene. Trond hadde fått frie tøyler og hadde laget en artig øvelse til oss. Øvelsen foregikk på Store Skykula, på ca 900 m.o.h. Vi får låne nøkkelen til bommen av grunneieren, og får dermed tilgang på store og flotte treningsområder oppe i høyden. Vi var 5 hundeførere og det var med hele 10 figuranter.

Her gjør jeg meg klar:

Foto Aud.

Noen var "gått seg bort" alene og andre i grupper, både med og uten hunder. Casen var at en mann, Trond Eriksen, var savnet. Familien hans hadde dratt opp på fjellet for å lete etter ham og var blitt overasket av tåke, så de var også savnet.
Trond hadde fått med medlemmer av egen familie samt to røde kors gutter, som figuranter. Tusen takk for hjelpen - veldig kjekt med ukjente figuranter, både voksne, barn, ungdommer med/uten hunder.

Her får vi litt info:

Øvelsen skulle være realistisk fortalte Trond, fra A til Å, så jeg tok med både jervenduk, førstehjelpsutstyr, kakao og sjokolade...
Vi fikk utdelt teiger og etter noen timers søk fant Isi to 14 åringer i en sprekk i nærheten av radaranlegget.
De var glade for å bli funnet, var ikke skadet og jeg fulgte dem til veien der de ble hentet, og de fikk sjokolade.... noe jeg tror de var godt fornøyd med. Andre funn var "skadet" så noen ble behandlet. Men det er her vi helt klart kan bli bedre, samt å huske på sist sett punkt (masta).... Det var mye info og mange savnede å holde "rede" på, så det var nok derfor dette "glapp" i ko denne gangen. men alle biler ble tatt oppsøk fra og noen HF gjorde da funn på spor.

Gro Elin var i ko og gjorde en flott jobb der:

Her har Bjørn funnet og forbundet den siste av "de savnede" :

En kjekk øvelse Trond, tusen takk :-))

Tilbake ved hytta var det debrief. Paul (som var "lensmann" for dagen), ledet an:

Vi la senere ut spor som skulle ligge til søndag. Kjetil la ut et til Isi og meg og jeg la ut et til Bjørn og Krimp. Senere på kvelden hadde vi grilling på terrassen i deilig sommervær:

Isi slapper godt av i sola:

Søndag var nok en flott dag. Sola skinte og det var enda varmere enn lørdagen. Etter frokost gikk jeg sporet som Kjetil la ut lørdag ettermiddag. Det var blitt ca 17 timer nå. Oppsøket gikk flott og hun gikk i godt tempo. Kjetil hadde "advart" meg om at han nesten hadde vært borte ved ei hytte med folk på, så jeg forventet at det kunne bli vanskelig der. Da vi kom til en haug så vi ned på hytta, men jeg innbilte meg at sporet gikk rett forbi hytta. Isi jobbet og sirklet på og nedenfor haugen. Etter ca 5 minutt fant hun sporet igjen, litt lengre bak og opp mot høyre. Og etter kun 50 m fant hun slutten. Det var bra timing etter at hun hadde jobbet så lenge med å finne det igjen. Jeg står bare stille når hun jobber, derfor ser sporloggen min flott ut ;-))
Kjetil hadde ikke vært så nærme hytta som jeg trodde og han hadde gått tilbake i egne spor før han dreide oppover. Men flinke Isi fant ut av det til slutt. Hun gir seg ikke før hun har funnet sporet igjen :-))

Sporloggen:

En flott langhelg nærmet seg slutten. Håper alle er fornøyde med treningen og øvelsene, og ikke minst er det sosiale viktig!!!

Flere bilder fra samlingen her.

Og vi avsluttet søndagen med et besøk hos veterinær Marit Brevik i Vikeså. Hun har etterutdannet seg til kirpraktor for hund/dyr.
Jeg hadde ikke mistanke om at noe var galt, men ville bare sjekke Isi, samt at det er bedre å forebygge enn å reparere. Hun begynner jo å bli noen år. Hun var snill på benken og nøt knaingen, men da hun måtte legges ned på siden, det likte hun ikke akkuratt.... Men ned kom hun og da hun bare slappet av gikk det fint, hun sovnet nesten, glippet skikkelig med øynene.
Hun var i fin form, litt stiv i nakken så jeg burde komme igjen en gang om en uke eller to. Fikk også tips om massering av skulder ol, samt stretching etter hard aktivitet. Marit kan holde kurs i stretching/massasje der vi har med hundene og lærer å gjøre dette selv - så gi beskjed til Krissi (el meg) hvis du vil være med.
Her er litt info om kiropraktikk på hunder.